legeveronika

Legeveronika har krypende stengler som kan bli tretti centimeter lange og er håra rundt hele. Også de parvis motstående bladene er håra. Bladene er ovale med grovt tanna bladkant. Blomstene sitter i klaser, parvis i bladhjørnene, men ofte er det kun én og den virker endestilt på stengelen fordi den trenger til side det korte toppskuddet.

Blomstene er fem til ni millimeter i diameter og blå med mørkere striper. Grunnfargen varierer fra lyseblå, nesten hvit til mørk blåfiolett. Det er to pollenbærere og griffelen ender i et lite, kuleforma arr. Fruktene hos legeveronika er hjerteforma kapsler.

Legeveronika vokser i skog, eng, beitemark, plener og veikanter over hele landet til opp mot skoggrensa.

Verdensutbredelsen er Europa og Kaukasus.

Legeveronika er et litterært navn, men det har vært velkjent blant folk flest. Navnet kommer av at plantene tidligere ble brukt i behandling av ulike sykdommer. Det norsk navnet er trolig laget fra det systematiske navnet som Linné ga på grunn av bruk i datidas medisin.

Noen få andre navn er kjent på arten. Blant annet flismegras eller frismegras på grunn av bruken i omslag for behandling av byller og verkesår (flismekuler). Navnet tegras henspiller på bruken som teerstatning. Noen få steder har det danske navnet, ærenpris, vært i bruk.

• veronika