Lupininvasjon
Lupiner sprer seg lett, danner store kolonier og fortrenger andre arter. Bildet viser et stort lupindekket område i Vík på Island.
Av .
Lisens: CC BY NC 2.0

Invaderende arter er organismer som sprer seg utenfor sine naturlige leveområder eller som utvider sin forekomst på en måte som fortrenger andre arter eller ødelegger deres habitat. Dette kan for eksempel skyldes menneskelige handlinger eller klimaendringer.

Faktaboks

Også kjent som
invasive arter, fremmede skadelige arter, på engelsk invasive species

Invaderende arter er den viktigste årsaken til artsutryddelse etter habitatødeleggelse.

Ofte blir begrepet forbeholdt arter som har vist særlig stor evne til tilpasning og rask spredning slik at de medfører en økologisk risiko. Særlig fremmede arter regnes blant invaderende arter, når de fortrenger andre arter, krysser seg med stedegne arter, medfører sykdom eller parasittisme, endrer strukturen på naturtyper, som således påvirker økosystemer eller habitat og med det skade det biologiske mangfoldet.

Begrepet overlapper noe med innførte arter. Innførte arter brukes oftere når det er snakk om at arten er spredt av mennesker, mens invaderende arter brukes når det er snakk om spredning og økologiske trusler. Invaderende arter som sprer seg av naturlige årsaker regnes ikke som innførte, og innførte husdyr og kulturplanter som ikke greier seg uten menneskelig hjelp er ikke invaderende. Mange organismer er imidlertid både innførte og invaderende.

Artsdatabanken kartlegger invaderende arter i Norge i Fremmedartslista.

Opprinnelse

Mange invaderende arter har blitt importert for bruk som kulturplanter og prydplante, eller i akvakultur. Andre sprer seg på grunn av den økende globaliseringen, bevisst eller ubevisst med hjelp av for eksempel turisme, eller i ballastvann i skip.

Invaderende arter er ofte generalister med få eller ingen naturlige fiender og kan derfor lettere utkonkurrere de lokale artene.

Etablerte arter som ble fast reproduserende i Norge før 1800 regnes som stedegne, og dermed ikke som fremmede arter, selv om de har blitt innført av mennesker. Allikevel kan varianter av en stedegen art regnes som invasiv.

Eksempler

Stillehavsøsters
Stillehavsøsters er vurdert på fremmed art liste i Norge til å ha svært høy økologisk risiko. Dette skyldes stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt der den etablerer seg. I flere kystområder i Sør-Norge har denne spiselige østersen allerede spredt seg over større områder.

Eksempler på planter som regnes som invaderende arter er kanadagullris, kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø, lupin, sitkagran, rynkerose, krypsiv og japansk drivtang.

Eksempler på dyr som regnes som invaderende arter er stillehavsøsters, brunsnegle, mink, kongekrabbe, kanadagås, mårhund, pukkellaks, mort,oppdrettslaks, signalkreps, villsvin.

Invaderende arter trenger ikke å komme langveis fra og kan være regionalt fremmede arter. I Norge er for eksempel spredning av ferskvannsfisk (mort, gjedde) eller parasitter (Gyrodactylus salaris) til vassdrag der de ikke forekommer naturlig en svært høy økologisk risiko.

Konsekvenser

Økologisk risiko-matrise

Den økologiske konsekvensen av fremmende eller invasive arter blir vurdert av fageksperter som oppnevnes av Artsdatabanken, etter to akser. Invasjonsaksen, som viser evnen arten har til å etablere og spre seg i naturen, og effektaksen, som viser i hvilken grad arten har negativ effekt på naturmangfoldet.

Fremmede arter utgjør først og fremst en trussel mot naturmangfoldet men kan også medføre store kostnader for samfunnet. Invaderende arter er den nest viktigste årsaken til artsutryddelse etter tap av leveområder og habitatfragmentering.

Når en fremmed skadelig art inntar nye områder kan de endre levekårene for de lokale artene, eller fortrenge arter som finnes naturlig på stedet, for eksempel gjennom konkurranse om næringstilgang eller andre ressurser, som for eksempel skjulesteder eller hekkeplasser. Invaderende arter kan også være bærere av parasitter og sykdommer (signalkreps med krepsepest).

Dersom den invaderende arten kan krysse seg med arter som finnes naturlig på stedet kan det vanne ut de lokale tilpasningene til den naturlig forekommende populasjonen. Slik genetisk forringelse er særlig et tema forbundet med rømming av oppdrettslaks som formerer seg med ville laksebestander.

På grunn av alle problemene de invaderende artene fører med seg kan de øke faren for utryddelse av allerede truede arter.

Klimaendringer kan føre til at fremmede arter sprer seg fortere, øker i tetthet eller inntar nye områder og med det kan bli invaderende der de tidligere ikke var det.

Overvåkning

Artsdatabankens Fremmedartsliste (tidligere kjent som «Svartelista») kartlegger hvilken risiko fremmede arter kan utgjøre for naturmangfoldet i Norge. I 2023 ble 2342 fremmede arter vurdert. Av disse er 815 vurdert til potensielt høy risiko, høy risiko eller svært høy risiko.

Av disse har 1178 arter blitt spredt som blindpassasjerer, 1095 spredt ved forvilling, 228 er bevisst satt ut, for eksempel til jaktformål eller forskning, mens 557 er spredt naturlig fra andre områder. (Noen har flere spredningsveier.)

Forvaltningstiltak

Fiskefelle i Skallelva, sommeren 2023
Økende invasjon av pukkellaks fra Russland til norske lakseelver, har medført økt innsats med bygging av midlertidige fiskesperrer i nedre deler av flere laksevassdrag (flest i Øst-Finnmark). Fiskesperrene røktes jevnlig, for at de stedegne anadrome artene slippes forbi for å gyte oppover i vassdragene, mens den uønskede pukkellaksen fanges og avlives, for konsum.
Av .

Regulering av fremmede organismer, inkludert invaderende arter, er Klima- og miljødepartementets ansvarsområde, med egne bestemmelser i Naturmangfoldloven.

Skjøtselstiltak kan begrense utbredelsen av invasive arter, noe som har fått særlig prioritet i verneområder. Dette gjøres blant annet for å fjerne rynkeroser eller sitkagran.

Innen naturforvaltning utføres målrettet jakt på invasive pattedyr for å begrense videre spredning av arter som regnes for å kunne medføre stor økologisk risiko i Norge, som villsvin eller mårhund. Omfattende tiltak pågår i mange norske vassdrag for å utrydde lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Såvel rotenonbehandling, levende genbank og aluminiumsbehandling inngår i denne handlingsplanen.

Fysisk fjerning gjennom innfrysing/isgang, gravemaskin eller klipping fra amfibie-båt som kutter krypsiv er gjennomført over større områder i flere norske vassdrag.

Rød kongekrabbe, eller Kamtsjatka-krabben som den også kalles, ble satt ut i Murmanskfjorden ved Kolahalvøya i 1960-årene, og har spredt seg derfra inn i norske farvann. Det er nå store bestander av arten langs kysten av Øst-Finnmark, med endel betydelige økologiske virkninger i det marine miljøet. I 2003 ble norske og russiske myndigheter enige om å holde arten på et så lavt som mulig nivå vest for Nordkapp (26ºØ), som i praksis innebærer fritt fiske. Øst for Nordkapp har det som startet som forskningsfangst blitt en innbringende kommersiell fangst, da kjøttet fra kongekrabben er ettertraktet på gourmet-restauranter.

Rød kongekrabbe

Kongekrabbe er vurdert til å ha svært høy økologisk risiko (SE) på fremmedartslista i Norge. Arten har både stort invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt der den forekommer.

Av /Ocean photo.
Lisens: CC BY 4.0

Internasjonalt samarbeid

Invasive Species Specialist Group (ISSG) er et globalt nettverk bestående av vitenskapelige og politiske eksperter på invaderende arter, organisert på vegne av Arctic Survival Commission (SSC) og International Union for Conservation of Nature (IUCN). Målet er å kartlegge og informere om invaderende arter.

For eksempel gir IUCN teknisk støtte til EU-kommisjonen for gjennomføring av EUs forordning (nr. 1143/2014) om forebygging og forvaltning av innføring og spredning av invasive fremmede arter (IAS).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg