Skurtresker, høstemaskin for korn og frøvekster som i én operasjon skjærer, tresker og renser kornet (frøet). Skurtreskeren er vanligvis selvgående med egen motor og drivverk. Tidligere ble de minste treskerne koblet til traktor som sørget for fremdrift og kraft til treskeverket via en kraftoverføringsaksel (slepetresker).

Skurtresking av korn og modent frø er arbeidsbesparende sammenlignet med å skjære og treske kornet i to operasjoner. Nesten alt norsk korn høstes nå med skurtresker. Kornet krever en uke eller lengre veksttid før høsting med skurtresker enn med selvbinder. Dette er kompensert ved å foredle frem kornsorter som krever kortere veksttid, eller som ved hjelp av større stråstivhet og spiretreghet tåler samme veksttid med samme høstesikkerhet og kornkvalitet. Skurtresking stiller store krav til tørking og lagring av kornet, idet vanninnholdet som regel er for stort til at det uten videre er lagerfast. Skurtresking av engfrø krever særlig påpasselighet ved valg av høstetidspunkt og ved innstilling av maskinen.

Skjæreapparatet består av en frem- og tilbakegående kniv. Loa (stengel med aks) blir presset sammen fra skjæreapparatet via et transportbånd inn i treskeapparatet (treskeverket), en halvsylindret bro med spiler og en roterende slager som slår findelene (kjerner med forurensninger) gjennom spilene. De føres over et såld med hullstørrelse tilpasset kornet eller frøet som blir høstet. Kjernene faller gjennom såldet, mens de lettere delene (agner, snerp, tørre bladrester og halmstubb) blir blåst bakover og ut av en vifte. Halmen føres fra treskeapparatet til halmristerne, der frørester som ikke ble skilt fra i slageren, slippes ned og føres til renseverket. Deretter slippes halmen i en streng bak treskeren, eller den blåses gjennom en kutter og finsnittes for å gjøre nedpløying enklere. Renset frø samles i bunnen av treskerkroppen og føres til en tank med en elevator. Fra tanken skrus kornet ut av treskeren over i traktortilhenger eller lastebil.

En videreutvikling av denne klassiske slagertreskeren har vært å legge flere slagere etter hverandre til erstatning for halmristerne. I en såkalt aksialtresker føres loa fra skjæreapparatet inn i en langsstilt sylinder med spilevegger, som roterer i stor hastighet og skiller kornet fra strå, bladdeler og agner etter samme prinsipp som en separator.

De første forløpere for skurtreskeren ble bygd i USA ca. 1830. De første fullt brukbare ble bygd i Australia i 1843. Til Norge kom den første i 1939. Etter den annen verdenskrig avløste skurtreskeren etter hvert selvbinderen og treskeverket.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.