Rødkløver, flerårig urt i erteblomstfamilien. 15–50 cm høy, med opprett stengel, spredtsittende trekoblede blad og røde blomster i hoder. Vanlig i hele landet. I folkemedisinen brukes et uttrekk av planten mot hoste.

Rødkløver er en av de viktigste fôrvekstene i Norge. Dyrket rødkløver, Trifolium pratense var. sativum, stammer for det meste fra innført frø. Den er større og grovere enn den viltvoksende, men som for de fleste engvekstene avviker kulturformene lite fra villformen. Det har lykkes å lage tetraploide sorter, som ikke krysses med vanlige (diploide) planter. De viktigste sortsforskjellene hos rødkløver finner man i varigheten. De tetraploide sorter er varigere og gir større avlinger enn de diploide.

Kløverinnholdet i enga er betydelig redusert allerede annet engår, og tredje er det gjerne lite kløver igjen. Årsaken er delvis utilstrekkelig hardførhet. Sterk nitrogengjødsling reduserer kløverens konkurranseevne overfor gressartene. Angrep av soppsykdommer (kløverråte, fusarium), stengelnematode (kløverål) og virus bidrar mest til å redusere konkurranseevnen.

I Norge er rødkløver kjent som kulturvekst fra sist på 1700-tallet. I Sør-Europa har den antagelig vært dyrket siden 1300–1400-tallet. Fra 1880-årene kan man snakke om norske sorter, idet innenlandsk frøavl da var kommet i gang.

Rødkløver kan lett forveksles med skogkløver, men kan skilles fra denne ved at rødkløver har breie hinneaktige øreblader og bredere blader som oftere har kløvermerke.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.