Blåbær. Blomster og bær.
Blåbær er en dvergbusk i bærlyngslekta i lyngfamilien med grønne kantete grener. Planta blir mellom 20 og 30 centimeter høy, og fruktene som dannes, blåbær, er blåsvarte, saftfulle bær som blir brukt til saft og syltetøy.
De små dvergbuskene har lysegrønne blad med sagtakkete kant som faller av om høsten. De grønnhvite blomstene, ofte med et rødlig skjær, har sammenvokste kronblad. Bærene er mellom 5 og 9 millimeter i diameter og inneholder mange frø. Blåbærplantene danner, som de fleste arter i lyngfamilien, en symbiose mellom planterøttene og jordlevende sopp, erikoid mycorrhiza (lyngmykorrhiza).
Blåbær er vanlig i store deler av Europa, men finnes også i Nord-Amerika og i Asia. I Norge finnes planta over hele landet, fra skogsområder i lavlandet til rundt 1700 meter høyfjellet.
Blåbær har ifølge folkemedisinen stoppende effekt ved diaré. Hageblåbær (også kalt amerikansk blåbær), arten Vaccinium corymbosum, er betydelig større enn vanlig blåbær og har hvitt fruktkjøtt. De dyrkes nå for salg en del steder særlig på Østlandet og Jæren.
|
Nivå |
Norsk navn |
Vitenskapelig navn |
|
Art |
Blåbær |
Vaccinium myrtillus |
|
Slekt |
Bærlyngslekta |
Vaccinium |
|
Familie |
Ericaceae |
|
|
Orden |
Lyngordenen |
Ericales |
|
Klasse |
Dicotyledoneae |
|
|
Rekke |
Angiospermae |
|
|
Rike |
Plantae |
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.