Lupiner av . CC BY NC 2.0

lupin

Lupiner finnes i flere farger, og både som kulturplante som dyrkes i hager og forvillet i naturen.

Av .
Lisens: CC BY 2.0
Lupiner sprer seg lett, danner store kolonier og fortrenger andre arter. Bildet viser et stort lupindekket område i Vík på Island.
Av .
Lisens: CC BY NC 2.0

Lupin er en planteslekt i erteblomstfamilien som består av ettårige og flerårige urter, samt noen busker. Det er omtrent 200 arter i slekten, hvorav 11 er registrert i Norsk natur. Tre av dem, hagelupin, sandlupin og jærlupin er på fremmedartslista, vurdert til å utgjør en høy til svært høy risiko for naturmangfoldet i Norge.

Faktaboks

uttale:
lupˈin
også kjent som:
Lupinus

Beskrivelse

Plantene i slekta er ettårige og flerårige urter eller busker. Artene blir mellom 0.2-2.5 meter høye. Mange av artene har pælerot som kan gå 1-2 meter ned i bakken. På røttene sitter knoller med nitrogenfikserende bakterier. Bladene på plantene er sammensatte og oftest mangekoplet. Blomsterstanden består av mange blomster som blomstrer til ulik tid. De nederste blomstene blomstrer først. Blomsten er typisk for erteblomstfamilien. De er tokjønnete og ensymmetriske med 5 frie kronblad og 5 begerblad. Av kronblada er det øverste det største og kalles for fanen, de to på sidene kalles vingene mens de to sammenvokste kronbladene nederst kalles for kjølen. Blomstene er insektspollinerte og fruktene som dannes er belger.

Utbredelse

Artene finnes opprinnelig Sør-Europa, Nord-Afrika i Nord-Amerika. I Norge er 11 arter registrert i norsk natur. Tre av disse vurdert av fremmedartslista til å utgjør en høy til svært høy risiko for naturmangfoldet i Norge. Dette er hagelupin, sandlupin og jærlupin.

Bruk

Noen av artene har i lange tider blitt dyrket som fôr eller blitt brukt som grøntgjødsel. I det gamle Egypt ble siciliansk lupin dyrket for de spiselige frøene. Flere arter blir dyrket som prydplanter. På sandjord har lupin blitt dyrket for å forbedre jorden. Den pløyes da ned for å skaffe mer organisk stoff, på samme tid som den oppmagasinerer bakterieknoller for andre erteplanter. Til dette brukes sandlupin, smallupin, og gullupin.

Risiko for norsk naturmangfold

Både sandlupin, hagelupin og jærlupin er på fremmedartslista i Norge kategorisert som arter med høy til svært høy risiko for naturmangfoldet. Disse artene truer stedegne norske arter. Lupiner sprer seg lett og fortrenger andre arter. Lupin endrer jordsmonnet der den etablerer seg på grunn av bakterieknollene den har i røttene.

Systematikk

Nivå Norsk navn Vitenskapelig navn
Slekt Lupinslekta Lupinus
Familie Erteblomstfamilien Fabaceae
Orden Erteblomstordenen Fabales
Klasse Tofrøblada planter Eudicots
Rekke Dekkfrøa planter Magnoliophyta
Rike Planteriket Plantae

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg