kløver

Kløver er blant våre, og i det hele Nord-Europas, viktigste fôrplanter, især rødkløver. Kløverartene gir godt, næringsrikt, særlig proteinrikt fôr og kan ved sitt samarbeid med bakterier (se belgplantebakterier) forsyne både seg selv og delvis de planter de vokser sammen med, med nitrogen.

Frø av kløver kan være hardskallet, og frø kan ligge i jorden en årrekke uten å spire. Preparering av hardt frø består i å rispe litt i skallet, slik at fuktighet kan trenge inn. Ved vanlige metoder for høsting, rensing og sortering blir frøet oftest tilstrekkelig preparert.

Høstet til høy har belgvekstene den ulempe at stengelen er grov og tørker langsomt, mens bladene tørker raskt og har lett for å smuldre og gå tapt. Stenglene på rødkløver kan bli så grove at de vrakes av dyrene. Ved å benytte stengelknekker, en maskin som klemmer stengelen flat ved slåing, kan en oppnå jevnere og raskere tørking.

I folketroen har kløver spilt en fremtredende rolle. Firkløver og femkløver var lykkebringende, og fant man slike, kunne man ønske seg tre ting. Men det gjaldt å ta vare på funnet, for ved å miste kløverbladet mistet man lykken også. Enkelte steder var det vanlig å sove tre torsdagsnetter på rad med firkløver under hodeputen. Da skulle man drømme om sin tilkommende.

Kløver er ellers kjent som symbol for treenigheten i kristendommen, og for den irske helgen St. Patrick.

• firkløver
• St. Patrick's Day
• erteblomstfamilien