Timotei, planteslekt i gressfamilien, små og middelstore, oftest flerårige arter med småaksene samlet i en tett, kjevleformet blomsterstand. Akset er stritt av de stive ytteragnene som blir sittende på til fruktmodningen. 15 arter i Europa, Asia og Nord-Amerika. tre arter i Norge: smaltimotei, fjelltimotei og vanlig timotei.

Phleum pratense, finnes vill eller forvillet i tempererte deler av Europa, Asia og Afrika, forvillet i Amerika. Finnes i hele Norge, sjelden lengst i nord; i Sør-Norge til 600–700 moh. Navnet timotei skal være dannet etter Timothy Hanson, som ca. 1720 innførte arten til dyrking i USA. Dyrkingen er muligens eldre i Sverige. I 1760-årene ble frø fra USA brakt til Storbritannia. Derfra spredte dyrkingen seg i Europa. Det finnes opplysninger om timoteidyrking i Norge på slutten av 1700-tallet.

Timotei har hatt meget stor betydning for engdyrkingen i Norge. Den var tidligere den helt dominerende engvekst, vanligvis sådd sammen med rødkløver. Timoteiens dominerende stilling skyldtes ikke bare dens dyrkings- og fôringsmessige verdi, men også at den er forholdsvis lett å avle frø av. Frøet er lett å treske og rense og lett å så sammenlignet med andre gressarter. I Norge er det fem godkjente sorter (2006). Endrede driftsforhold med økt høsteintensitet har medført at det er tatt i bruk en rekke andre gressarter, som på grunn av hver sine spesielle fordeler har overtatt en stor del av timoteiens plass i engdyrkingen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.