Timotei. Fjelltimotei. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Timotei av B.S. Jacobsen/KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Timotei, planteslekt i gressfamilien, små og middelstore, oftest flerårige arter med småaksene samlet i en tett, kjevleformet blomsterstand. Akset er stritt av de stive ytteragnene som blir sittende på til fruktmodningen. 15 arter i Europa, Asia og Nord-Amerika. tre arter i Norge: smaltimotei, fjelltimotei og vanlig timotei.

Phleum pratense, finnes vill eller forvillet i tempererte deler av Europa, Asia og Afrika, forvillet i Amerika. Finnes i hele Norge, sjelden lengst i nord; i Sør-Norge til 600–700 moh. Navnet timotei skal være dannet etter Timothy Hanson, som ca. 1720 innførte arten til dyrking i USA. Dyrkingen er muligens eldre i Sverige. I 1760-årene ble frø fra USA brakt til Storbritannia. Derfra spredte dyrkingen seg i Europa. Det finnes opplysninger om timoteidyrking i Norge på slutten av 1700-tallet.

Timotei har hatt meget stor betydning for engdyrkingen i Norge. Den var tidligere den helt dominerende engvekst, vanligvis sådd sammen med rødkløver. Timoteiens dominerende stilling skyldtes ikke bare dens dyrkings- og fôringsmessige verdi, men også at den er forholdsvis lett å avle frø av. Frøet er lett å treske og rense og lett å så sammenlignet med andre gressarter. I Norge er det fem godkjente sorter (2006). Endrede driftsforhold med økt høsteintensitet har medført at det er tatt i bruk en rekke andre gressarter, som på grunn av hver sine spesielle fordeler har overtatt en stor del av timoteiens plass i engdyrkingen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.