Vegetativ formeringsmåte som består i å få deler fra to beslektede planter til å vokse sammen. For å få plantedelene til å vokse sammen, må det være kontakt mellom sevjelagene på begge planter (også kalt (kambiumlagene, vekstlagene). Den nye planten blir et dobbeltindivid, hvor roten stammer fra ett og toppen fra et annet individ. Slik kan man for eksempel få to ulike epleslag til å vokse på den samme stammen. 

De viktigste podemåter er knoppoding (okulering) og kvistpoding (kopulasjon og barkpoding). Knoppoding foretas vanligvis i juli–august for roser og frukttrær, kvistpoding tidlig om våren. 

Bropoding er en barkpoding som brukes for å redde trær som har fått barken ødelagt på en stor del av stammeomkretsen, for eksempel ved gnaging av mus eller hare. Flere kvister podes inn for å danne bro mellom kambiene under og over såret.

Unntaksvis brukes poding også for urteaktige planter, for eksempel tomat og slangeagurk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.