Poding av planter er en vegetativ formeringsmåte som består i å få deler fra to beslektede planter til å vokse sammen.
For å få plantedelene til å vokse sammen, må det være kontakt mellom sevjelagene på begge planter (også kalt kambiumlagene, vekstlagene). Den nye planten blir et dobbeltindivid, hvor roten stammer fra ett og toppen fra et annet individ. Slik kan man for eksempel få to ulike epleslag til å vokse på den samme stammen.
De viktigste podemåtene er knoppoding (okulering) og kvistpoding (kopulasjon og barkpoding). Knoppoding foretas vanligvis i juli–august for roser og frukttrær, kvistpoding tidlig om våren.
Bropoding er en barkpoding som brukes for å redde trær som har fått barken ødelagt på en stor del av stammeomkretsen, for eksempel ved gnaging av mus eller hare. Flere kvister podes inn for å danne bro mellom kambiene under og over såret.
Unntaksvis brukes poding også for urteaktige planter, for eksempel tomat og slangeagurk.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.