Kålrot er en toårig kulturplante i korsblomstfamilien med glatte, blåduggede blad. Rotveksten kålrot brukes til mat og fôr. Den har et særdeles høyt innhold av C-vitaminer og kalles også Nordens appelsin.
Knollen er hard og fast med lyst gult kjøtt. Størrelsen varierer fra ett til tre kilo. Knollen dannes dels av nedre del av stengel (hypokotyle) og dels av rot. Den nedre delen er gulaktig, den øvre er grønn til fiolett. Bladene sitter på et felles bladfeste, en hals.
Kålrot brukes i råkost, kokt i stuing eller kålrotstappe (rotmos), eller ovnsbakt. Rotmos er et svært vanlig tilbehør til norsk tradisjonsmat som ribbekjøtt, smalahove, vossakorv, komle/raspeball og kjøttkaker.
I følge Matvaretabellen inneholder kålrot cirka 35 mg vitamin C, 256 milligram kalium, 3 gram kostfiber, 89 prosent vann, 0,1 gram fett og 149 kilojoule tilført energi per 100 gram spiselig vare.
Som fôr brukes kålrot mest til melkekyr. Kålrot har lang veksttid, og røttene kan lagres ute, i haug dekket med halm og plastfolie.
Bladene utgjør ⅓ av totalavlingen og gir også verdifullt fôr. De har omtrent samme tørrstoffinnhold som røttene, men litt mer protein og trevler. De kan lett ensileres.
Dyrkingen av kålrot i Norge skjer som regel ved direkte såing av frø. I Nord-Norge er det mer alminnelig å plante ut småplanter i mai–juni. Kålrot krever mye vann i vokseperioden.
Første skriftlige kilde som nevner kålrota, er fra 1620. Den sveitsiske botanikeren Gaspard Bauhin noterte at kålrota vokste vilt på den svenske landsbygda. Sorten oppsto som en krysning av nepe og kål, med en påfølgende kromosomfordobling. I Norge har kålrot vært dyrket siden midten av 1600-tallet.
I Storbritannia og Irland var det tidligere kålrot og nepe som ble brukt til å lage allehelgenslykter for å jage vekk onde ånder. I dag har gresskarene tatt over rollen også i disse landene.
I 1935 publiserte den koreansk-japanske botanikeren Woo Jang-choon (Nagaharu) at han hadde reprodusert krysningene som ledet fram til kålrot, sennepskål og etiopisk kål. Han foreslo at kålrota hadde oppstått som en allopolyploid fra kål og bondekål, at sennepskål hadde oppstått som en allopolyploid fra bondekål og svartsennep, og at etiopisk kål hadde oppstått som en allopolyploid fra kål og svartsennep. Læren kalles Us triangel, og er et godt eksempel på viktigheten av polyploidi i evolusjon og avl i planteriket.
Kommentarer (2)
skrev Arnt Steffensen
Kålrot brukes i en del norske tradisjonsretter, som lapskaus, komle og ikke minst til pinnekjøtt. Kunne det være en tanke med et avsnitt om det?
svarte Marte Holten Jørgensen
Absolutt! Stor takk for konstruktivt innspill! Mvh Marte
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.