Kålrot er en toårig kulturplante i korsblomstfamilien med glatte, blåduggede blad. Rotveksten kålrot som brukes til mat og fôr har et særdeles høyt innhold av C-vitaminer.

Grønnsakarten kålrot oppsto på 1500-tallet ved artskrysning innen slekten Brassica, mellom artene B. napa, nepe og B. oleracea, kål.  Det var i Sverige at dyrkingen først kom i gang. Dette skjedde i årene etter 1620, da den sveitsiske botanikeren Gaspard Bauhin (1560-1624) oppdaget at forløperne til datidens dyrkede kålrotsorter vokste vilt på den svenske landsbygda.

I Norge har kålrot vært dyrket siden midten av 1600-tallet. Fruktkjøttet er hardt og fast. Størrelsen kan variere fra ett til tre kilo. Det rike innholdet av C-vitaminer har bidratt til at kålroten gjerne kalles Nordens appelsin. Selv etter vinterlagring beholder kålroten sitt høye vitamininnhold. Gamle kålrotsorter som Trøndersk Hylla testes i moderne tid for produksjon i noe utvidet skala. Den nåværende typen kålrot, som misvisende er blitt kalt kålrabi, har lyst gult kjøtt, og er muligens bare ca. 150 år gammel (kålrabi er et synonym for knutekål , ikke for kålrot). «Roten» er for størstedelen dannet av de nedre stengeldeler. Nedre del er gulaktig, øvre del gulgrønn, grønn, blåfiolett eller blå. Fargevariasjonen gir et godt kjennemerke på sortene (også kalt sortsgrupper). Bladene sitter på et felles bladfeste (hals). Kålroten er såkalt fremmedbestøver. Den krysses lett med nepe og med ugresset åkerkål, men trolig ikke med kål. Uønsket krysning hindres ved god avstand til blomstrende felt av annen sort eller krysningsfør art, og ved luking.

Dyrkingen av kålrot i Norge skjer som regel ved direkte såing av frø. I Nord-Norge er det mer alminnelig å plante ut småplanter i mai–juni. Kålrot krever mye vann i vokseperioden.

Kålrot brukes rå i råkost og salat, kokt, særlig i stuing eller kålrotstappe, og som gratinert eller wokstekt. Kålrot inneholder ca. 36 mg vitamin C, 278 mg kalium, 2,7 g kostfiber, 89 prosent vann, 0,1 g fett og 130 kJ tilført energi per 100 g spiselig vare.

Som fôr brukes kålrot mest til melkekyr. Kålrot har lang veksttid, og røttene kan lagres ute, i haug dekket med halm og plastfolie. Bladene, som utgjør omtrent 1/3 av totalavlingen, gir også et verdifullt fôr. De har omtrent samme tørrstoffinnhold som røttene, men litt mer protein og trevler. De kan lett ensileres.

Produksjonsstatistikk fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) og fra Statens Landbruksforvaltning (SLF) viser at totalproduksjonen i Norge var 9648 tonn i 2011 og 10 088 tonn året før.  Importen i 2011 var på 1773 tonn, en liten økning fra importkvantumet i 2010, som var 1727 tonn.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.