vannplanter

Også kjent som
hydrofytter

planter som normalt vokser i vann. De viser sterke morfologiske og anatomiske tilpasninger til sitt levevis. Undervannsbladene er gjerne sterkt oppdelt (blærerot) eller meget lange (tjørnaks) slik at bladoverflaten blir meget stor. Hudvevet er ganske tynt, mangler kutikula og har heller ikke spalteåpninger. Det letter opptaket av karbondioksid, oksygen og løste salter gjennom bladene. Flytebladene er gjerne runde eller ovale og har en mer normal bygning. Både røtter, stengler og blad har rikelig med luftkanaler. Styrkevev er som regel svakt utviklet, men finnes samlet i midten av stengelen, slik at det gir best motstand mot strekning i vann under bevegelse. Noen vannplanter er frittsvømmende (andemat, blærerot), mens de fleste karplanter er fastsittende (nøkkeroser, tjørnaks). Hos de fleste vokser blomstene opp over vannet, og bestøvningen skjer ved vind eller insekter, i noen tilfeller også ved selvbestøvning. Unntaksvis skjer bestøvningen under vann.