Selsnepe, flerårig art i skjermplantefamilien. 50–120 cm høy med tykk rotstokk som en liten nepe. Skiller seg fra andre skjermplanter ved å ha en rekke hulrom i rotstokken og ved sin gulrøde melkesaft. Den vokser ved bekker og tjern, i Norge mest på Østlandet, men også på Sørlandet, i Ytre Hordaland, i Sogn og i Trøndelag, sjelden også i Finnmark. Selsnepe liker næringsrikt vann og finnes derfor oftere på steder i nærheten av der folk bor, enn ved f.eks. skogstjern. Planten sprer seg både med frø og med rotstokken, som kan fryse opp og bli ført til nye steder med flomvann. Selsnepe er en av våre aller farligste giftplanter. Det påstås at griser og sauer skal kunne tåle den, men for andre dyr og for mennesker kan en mindre dose være dødelig. Forgiftningen ytrer seg ved kramper og magesmerter. Navnet har den fra Selsmyrene i Gudbrandsdalen, sprengrot kalles den pga. forgiftningssymptomene. Det er registrert flere dødsfall av selsnepe, også i nyere tid.
Selsnepe kan bekjempes ved oppsliting av rotstokken, men hele planten er giftig og må derfor fjernes og graves ned. Den kan også bekjempes med glyfosat under den sterkeste veksten før blomstring, men for bruk i vassdrag trengs det tillatelse fra Statens forurensningstilsyn.
Kommentarer
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.