Store norske leksikon
Artikkelstart
Faktaboks
- Uttale
- diffusjˈon
- Etymologi
- av latin dif fusum ‘å helle’
I overført betydning brukes ordet om spredning av ideer og ord og uttrykk.
diffusjon
Diffusjon. Noen partikler av et stoff blir løst i et glass vann. Til å begynne med er alle partiklene samlet på ett sted, men fordi de beveger seg tilfeldig rundt i vannet, blir de etter hvert jevnt fordelt utover i glasset.
Spredning av stoffer
Alle stoffer består av molekyler eller ioner som er i bevegelse. Bevegelsen blir større når temperaturen øker.
To gasser i kontakt vil alltid blande seg på grunn av at molekylene beveger seg. To væsker eller en væske og et fast stoff vil også blande seg, men blandingen er begrenset av løselighetsforholdene.
Faste stoffer er ikke perfekte, men inneholder feilplasserte molekyler eller ioner eller tomme plasser. Når to stoffer kommer i fysisk kontakt, kan de minstedelene som stoffet består av, hoppe fra det ene stoffet inn i det andre ved å utnytte disse feilene.
Andre typer diffusjon
Diffusjon kan også foregå gjennom porøse vegger. Da avhenger diffusjonshastigheten blant annet av molekylenes masse, og dette kan utnyttes når man vil skille gassformige isotoper fra hverandre, det vil si molekyler som er kjemisk like, men har forskjellig molekylmasse.
Ved halvgjennomtrengelige hinner kan én bestemt sort molekyler diffundere gjennom hinnen mens en annen sort molekyler blir holdt tilbake. I en sukkerløsning vil for eksempel vannmolekylene slippe gjennom hinnen, mens sukkermolekylene ikke slipper gjennom. Dette kalles osmose.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.