andemat

Vanlig andemat i Dælivann i Bærum. Andemat kan dekke overflaten av stillestående næringsrikt ferskvann.
Lemna minor av . Gjengitt med tillatelse

Andemat er en underfamilie i myrkonglefamilien. Typisk for gruppen er små vannplanter som er meget enkelt bygd, de ser i det hele tatt ikke ut som blomsterplanter.

Faktaboks

Også kjent som
Lemnoideae, tidligere familien Lemnaceae

Struktur

De består av en bladlignende skive som er nedsenket i vann eller flyter fritt på overflaten. Noen har en eller flere røtter på undersiden, andre mangler røtter. Formering skjer ved knoppskyting fra skiven. Blomstene er sterkt redusert og utvikles hos oss bare i varme somre.

Systematikk

Underfamilien omfatter 6 slekter med 30 arter. I Norge er det funnet 4 arter i 2 slekter.

Slekten Lemna har 3 arter i dammer og vannpytter. Den vanligste er andemat, L. minor,som går nord til Nordland. Stor andemat, Spirodela polyrhiza, har flere røtter som danner et knippe. Den finnes enkelte steder omkring Oslofjorden og et par steder på Vestlandet.

Til underfamilien hører slekten Wolffia, som mangler røtter. W. arrhiza er verdens minste blomsterplante, skuddet blir bare et par mm langt.

Andemat

Arten andemat overvintrer som vinterknopper (turioner) fylt med stivelse som synker ned til bunnen av vannet. Om våren respireres sukker fra stivelse, det dannes CO2 og vinterknoppene stiger opp til overflaten. Daglengden via fytokromsystemet gir beskjed om når andemat skal begynne å lage turioner. Dannelse av turioner kan induseres av abscisinsyre.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg