andemat

De består av en bladlignende skive som er nedsenket i vann eller flyter fritt på overflaten. Noen har en eller flere røtter på undersiden, andre mangler røtter. Formering skjer ved knoppskyting fra skiven. Blomstene er sterkt redusert og utvikles hos oss bare i varme somre.

Underfamilien omfatter 6 slekter med 30 arter. I Norge er det funnet 4 arter i 2 slekter.

Slekten Lemna har 3 arter i dammer og vannpytter. Den vanligste er andemat, L. minor,som går nord til Nordland. Stor andemat, Spirodela polyrhiza, har flere røtter som danner et knippe. Den finnes enkelte steder omkring Oslofjorden og et par steder på Vestlandet.

Til underfamilien hører slekten Wolffia, som mangler røtter. W. arrhiza er verdens minste blomsterplante, skuddet blir bare et par mm langt.

Arten andemat overvintrer som vinterknopper (turioner) fylt med stivelse som synker ned til bunnen av vannet. Om våren respireres sukker fra stivelse, det dannes CO2 og vinterknoppene stiger opp til overflaten. Daglengden via fytokromsystemet gir beskjed om når andemat skal begynne å lage turioner. Dannelse av turioner kan induseres av abscisinsyre.

• vannplanter