Hesterumpe er en ferskvannsplante med kransstilte, smale blader og uanselige blomster. Den finnes over hele landet. Hesterumpeslekta var lenge oppfatta som en egen familie, hesterumpefamilien, Hippuridaceae, men er nå inkludert i maskeblomstfamilien.
Av gresk hippos, hest og ura, rumpe, hale. Av latin vulgaris, vanlig
Hippuris vulgaris
Hesterumpe er flerårige planter som har tjukke, lyse jordstengler på grunne deler av elver eller innsjøer og en stengel som blir mellom 10 og 60 centimeter lange. Plantene har kransstilte blader, de under vannet er lange og slakke, mens bladene over vannet er kortere og stivere. Det er mellom åtte og tolv blader i kransen.
Blomstene er svært små og blomsterbladene er en kort krans på fruktknuten. Det er én pollenbærer og det ene fruktbladet utvikles til en nøttefrukt. Hesterumpe er vindpollinert.
Hesterumpe er vanlig over hele landet og finnes i innsjøer, tjern og elver. Arten finnes i tempererte området over store deler av jorda.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.