Rubisko er det viktigste enzymet i fotosyntesen. Enzymet er ansvarlig for fiksering av karbondioksid. Enzymet er lite effektivt, har liten affinitet for substratet CO2, og har heller ikke maksimal reaksjonshastighet ved dagens konsentrasjon av CO2 i atmosfæren. For å kompensere for dette finnes store mengder rubisko i kloroplastene i plantene, og rubisko kan utgjøre opptil halvparten av alt proteinet i et grønt blad. Rubisko blir således et av de vanligste proteinene på Jorden.
Alt liv er avhengig av karbon, og molekylene i organismene er laget av et organisk karbonskjelett. Rubisko sørger for at CO2 kommer inn i organiske forbindelser, og er det første trinnet i Calvin-Benson-syklus under fotosyntesen.
Rubisko kan også bruke oksygen som substrat, men dette resulterer i fotorespirasjon og energitap. Oksygen og CO2- konkurrerer om bindingen til det aktive sete på rubisko, og gjennom livets evolusjonshistorie er det utviklet flere mekanismer som sørger for transport og oppkonsentrering av CO2 rundt rubisko for å kunne kompensere for ineffektiviteten.
Rubisko finnes hos alle eukaryote fotoautotrofe organismer, og er satt sammen av store og små subenheter. Rubisko i bakterier inneholder bare de store subenhetene. Hos planter blir den store subenheten kodet av kloroplastgenomet og den lille subenheten fra kjernegenomet.
Navnet kommer av rubis for ribulose-1,5-bisfosfat, k for karboksylase, og o for oksygenase.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.