Vannhyasint er en frittflytende vannplante i den lille vannhyasintfamilien som hører til de enfrøbladete blomsterplantene. Denne arten er opprinnelig hjemmehørende i Amazonas-området, men er nå spredt til mange steder i varme områder og er et betydelig problem mange steder fordi plantene kan totalt dekke fersvannsoverflater.
Bladstilken har store luftfylte utposninger ved basis som tjener til å holde planta flytende på vannoverflata. De tjukke, blanke bladene er ti til tjue centimeter breie og kan bli opptil en meter høye.
Plantene har én blomsterstengel som har en klase med ti til femten store rosa eller lilla blomster i toppen. Blomstene er ensymmetriske med seks frie blomsterblader. Et av blomsterbladene har en gul flekk som fungerer som nektarmerke for pollinatorer. Frukta er en kapsel med mange frø.
Vannhyasint har sin opprinnelse i Amazonas-bassenget. Plantene finnes i stilleflytende elver og ferskvann. Arten er nå spredt som følge av menneskelig aktiviteter til de fleste varmere områder på jorda. Vannhyasintfamilien, Pontederiaceae, som arten hører til består av om lag 33 arter i tropiske områder.
Vannhyasint har blomster med heterostyli, nærmere bestemt tristyli. Dette betyr at det finnes tre typer blomster som er ulike ved at lengden på griffelen er ulik. I sine opprinnelige områder pollineres plantene av bier med lang tunge.
Vannhyasint er en invaderende art i ferskvannsområder i mange steder i varme områder av verden. Plantene sprer seg meget raskt via rotskudd og i tillegg produserer i de store mengder frø. Plantene vokser meget raskt og arten vil på kort tid kunne dekke store arealer.
En elv eller en innsjø som dekkes av vannhyasint i overflata vil få dramatiske endringer i plante og dyreliv. Plantenes blader vil skjerme for sollyset og hindre undervannsplanter og alger i sin vekst og dermed oksygenproduksjon noe som vil føre til vanskelige leveforhold for vannlevende dyr. Vannhyasint kan gi store endringer i ferskvannsområders økologi og for eksempel føre til fiskedød.
De enorme mengdene vannplanter kan også gi problemer for vannforsyning, blokkere kanaler og hindre båttransport. Det brukes store ressurser på bekjemping og fjerning av vannhyasint med mekaniske, kjemiske og biologiske metoder.
Vannhyasint har vært brukt som akvarieplante, men er nå forbudt å omsette i EØS-området.
Eichhornia crassipes, vannhyasint. Foto fra: Væksthuset, Botanisk hage, Århus
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.