vannhyasint

Vannhyasint-blomstene har tydelige nektarmarker som viser pollinatorene veien til nektaren.
Vannhyasint-blomst
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Artikkelstart

Vannhyasint er en frittflytende vannplante i den lille familien Pontederiaceae. Denne arten er opprinnelig hjemmehørende i Amazonas-området, men er nå spredt til mange steder i varme områder og er et betydelig problem mange steder fordi plantene kan totalt dekke fersvannsoverflater.

Faktaboks

Også kjent som
Eichhornia crassipes

Utseende

Vannhyasint danner store bestander også utenfor opprinnelig område. Her fra Nepal.
Vannhyasint masseforekomst
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Bladstilken har store luftfylte utposninger ved basis som tjener til å holde planta flytende på vannoverflata. De tjukke, blanke bladene er ti til tjue centimeter breie og kan bli opptil en meter høye.

Plantene har én blomsterstengel som har en klase med ti til femten store rosa eller lilla blomster i toppen. Blomstene er ensymmetriske med seks frie blomsterblader. Et av blomsterbladene har en gul flekk som fungerer som nektarmerke for pollinatorer. Frukta er en kapsel med mange frø.

Utbredelse

Vannhyasint har sin opprinnelse i Amazonas-bassenget. Plantene finnes i stilleflytende elver og ferskvann. Arten er nå spredt som følge av menneskelig aktiviteter til de fleste varmere områder på jorda.

Reproduksjon

Vannhyasint har blomster med heterostyli, nærmere bestemt tristyli. Dette betyr at det finnes tre typer blomster som er ulike ved at lengden på griffelen er ulik. I sine opprinnelige områder pollineres plantene av bier med lang tunge.

Vannhyasint som invaderende art

Vannhyasint kan dekke stor vannområder og være til hinder for båttransport. Her fra Benin, Afrika.
Vannhyasint hindrer båter
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Vannhyasint er en invaderende art i ferskvannsområder i mange steder i varme områder av verden. Plantene sprer seg meget raskt via rotskudd og i tillegg produserer i de store mengder frø. Plantene vokser meget raskt og arten vil på kort tid kunne dekke store arealer.

En elv eller en innsjø som dekkes av vannhyasint i overflata vil få dramatiske endringer i plante og dyreliv. Plantenes blader vil skjerme for sollyset og hindre undervannsplanter og alger i sin vekst og dermed oksygenproduksjon noe som vil føre til vanskelige leveforhold for vannlevende dyr. Vannhyasint kan gi store endringer i ferskvannsområders økologi og for eksempel føre til fiskedød.

De enorme mengdene vannplanter kan også gi problemer for vannforsyning, blokkere kanaler og hindre båttransport. Det brukes store ressurser på bekjemping og fjerning av vannhyasint med mekaniske, kjemiske og biologiske metoder.

Vannhyasint har vært brukt som akvarieplante, men er nå forbudt å omsette i EØS-området.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg