dystrof innsjø

Dystrof innsjø er en innsjøtype som er kjennetegnet av lav primærproduksjon i kombinasjon med vann som er farget brunt av humus. Dette er en av av hovedtypene i limnologisk klassifikasjon av innsjøer.

Vannets farge skyldes brunfarget, naturlig organisk materiale som tradisjonelt blir betegnet som humus. Dette er alloktont materiale som tilføres fra nedbørsfeltets myrer og skogbunn. Dystrofe innsjøer er ofte omgitt av myr og kan ha en brem av flytetorv som strekker seg ut over vannet. På grunn av det organiske innholdet får dystrofe innsjøer ofte oksygensvinn i bunnvannet i løpet av stagnasjonsperiodene (se vinterstagnasjon og sommerstagnasjon).

Upåvirkede dystrofe innsjøer har som oftest lave konsentrasjoner av næringssalter  og liten produksjon av planteplankton, de kan defor regnes  som oligotrofe. Ved ekstern tilførsel av næringssalter fra avløpsvann kan det skje  en tilsvarende eutrofiering.

Dystrofe innsjøer har stor utbredelse i de skandinaviske  barskogsområdene. I de senere år, etter 1990-tallet, har innsjøer i disse område fått økende farge. Det skyldes til dels økende nedbørsintensitet og at nedbørens kjemiske sammensetning er endret etter en  periode med sur nedbør.

Humuspåvirkede innsjøer klassifiseres etter hvor mørk farge vannet har, regnet i såkalte fargeenheter. 

  • Oligohumøse innsjøer: mindre enn 15 fargeenheter
  • Mesohumøse innsjøer: 15-45 fargeenheter
  • Polyhumøse innsjøer: mer enn 45 fargeenheter

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.