kloroplaster - botanikk

Kloroplaster, klorofyllkorn, er små, grønne, velavgrensede legemer (plastider) i cellenes protoplast hos mange organismer som driver fotosyntese. Fargen skyldes innhold av klorofyll, men de inneholder også gule, oransje eller røde karotenoider. De er hos grønnalgene ofte spiral-, stjerne- eller linseformet, mens de hos de høyere plantene er skiveformet med en diameter på 5–10 mikrometer (μm) og en tykkelse på 2–3 μm.

Hos mange alger vil andre pigmenter (fykobiliner, karotenoider og xantofyller) kunne dekke over klorofyllets grønne farge. For eksempel er kloroplastene røde hos rødalgene, og gule til gyllenbrune hos mange algeflagellater. Hos høyere planter finnes kloroplaster bare i bladene og andre grønne plantedeler. Kloroplastene har prokaryot opprinnelse og er tatt opp av eukaryoter ved primær eller sekundær endosymbiose, se endosymbioseteorien. Kloroplastene inneholder sirkulært DNA, og det er fra 1–40 kloroplaster per celle. Hele fotosynteseprosessen foregår i kloroplastene.

I likhet med mitokondrier har kloroplaster sitt eget sirkulære DNA-molekyl med en størrelse på 120 000–150 000 basepar. DNA-sekvensanalyse viser at kloroplast-DNA har størst likhet med DNA fra cyanobakterier. Dette tyder på at kloroplaster i planter og alger har sitt opphav i en symbiose mellom forløpere for cyanobakterier og primitive eukaryote celler for 1–2 milliarder år siden.