Spalteåpninger, plur. stomata, små åpninger som finnes i stort antall i epidermis (overhud, se hudvev) hos de fleste blad og i noe mindre antall hos stengler. Gjennom spalteåpningene skjer det meste av gassvekslingen mellom blad og atmosfære, dvs. utskillelse av vanndamp ved transpirasjon og opptak av karbondioksid og utskillelse av oksygen ved fotosyntese, omvendt ved respirasjon.

Spalteåpningenes antall varierer sterkt, men er oftest mellom 100 og 300 per mm2. Allikevel utgjør det samlede arealet av spalteåpninger bare 1–2 % av bladarealet. Effektiviteten er imidlertid stor, transpirasjonen fra et blad er 50–70 % av fordampningen fra en fri vannflate med samme areal.

De fleste planter har flest spalteåpninger på bladundersiden, gress har omtrent like mange på begge sider, mens f.eks. flyteblad av nøkkeroser bare har spalteåpninger på oversiden. Den enkelte spalteåpningen er omgitt av to lukkeceller, som er karakterisert ved at den celleveggen som ligger inn mot spalten, er tykkere enn veggen for øvrig (se tegning). Spaltebredden kan reguleres, noe som er viktig for funksjonen. Den påvirkes av endringer i lukkecellenes saftspenning (turgortrykk). Om dagen (lys) øker innholdet av løste stoffer i lukkecellene, deres osmotiske potensial endres, cellene tar opp vann fra naboceller og saftspenningen øker. Pga. celleveggenes ulike tykkelse fører dette til krumning av lukkecellene og spalten åpnes. Blått lys aktiverer H+-ATPase i plasmamembranen og protongradienten er koblet til transport av kaliumioner inn i lukkecellene. Kalium, sammen med klorid, eplesyre (malat) og sukker fra fotosyntesen bidrar til det osmotiske potensialet som gir åpning. Det motsatte skjer ved overgang til natt (mørke). Vanntilgangen er også en nødvendig faktor for å holde spalteåpningene åpne. Ved sterk transpirasjon midt på en varm dag vil vanninnholdet i bladet synke og saftspenningen i lukkecellene avta, slik at spalteåpningene lukkes forbigående.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.