Botnegras er en flerårig plante som vokser i ferskvann, med bladrosett på bunnen og lyseblå blomster over vannet. Arten er en karakterplante for næringsfattige (oligotrofe) innsjøer i lavereliggende områder sørfra til Nordland. Botnegras regnes nå til klokkefamilien, men hører til den delen av familien som ikke har den typiske klokkeforma blomsten; botnegras har som andre lobeliaarter ensymmetrisk blomst.

Arten har bladrosett av linjeforma, butte blad som er nedbøyde i spissen og har to luftekanaler – noe som fører til at rosettene flyter opp om bunne forstyrres og rosettene løsner. Stengelen har noen få små blader og ender i et fåtall lyseblå til nær hvite blomster som har todelt overleppe og tredelt underleppe.

Blomstene har det samme pollineringsystemet med sekundær pollnepresentasjon som andre klokkeblomster , men hos botnegras kan arrmodning skje allerede i knoppstadiet slik at sjølpollinering kan skje. Dette er trolig en tilpasning til voksestedet; på grunn av uforutsigbar vannstand vil det kunne skje at rosetten står så dypt at blomsten ikke når opp over vannflata og sjølpollinering kan derfor skje under vann. De blomstene som når opp over vannflata er utprega førsthannlige og det er trolig at de besøkes av insekter som pollinerer.

Fruktene hos botnegras er kapsler som hos andre klokkearter. Der kapslene utvikles over vannflata, åpnes kapselen via sprekker og frøene slippes ut på vannoverflata der de flyter en stund før de synker til bunns. Der kapslene dannes under vannoverflata råtner kapslene bort slik at frøene synker til bunns.

Botnegras er ganske vanlig i næringsfattige innsjøer med klart vann ("Lobelia-sjøer") og stillestående elver i lavereliggende områder av Sør-Norge og langs kysten til Nordland. Arten er registrert til nesten 900 meter over havet i Buskerud.

Artens verdensutbredelse er Europa, østover til nordvestlige deler av Russland samt nordlige kystområder i Nord-Amerika.

Det norske navnet har belegg hos Høeg  fra en kilde i Fyresdal, men her kan navnet også ha dekket andre bunnlevende rosettplanter som vasshår  (Callitriche).

Det systematiske navnet henspiller på to plantekyndige fra tidligere tider: Matthias Lobelius som var flamsk botaniker blant annet i tjeneste som botaniker for Jakob 1 av England, og Johannes (Jan) Dortmann, som var en nederlandsk apoteker og botaniker på 1600-tallet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.