bekkeblom

Bekkeblom er ei fleirårig urt i bekkeblomslekta i soleiefamilien som vanlegvis vert mellom 15–30 cm høg. Ho har mørkegrøne, glinsande, nyreforma blad og ein saftfull, glatt stengel. Blomane er radiærsymmetriske med fem gule blomedekkblad, mange pollenberarar og mange frie fruktblad. Fruktene som vert danna er belgkapslar som inneheld mange frø som kan flyte. Desse er tilpassa spreiing ved hjelp av bekkar og elvar.

Bekkeblom kan forvekslast med vårkål, men vårkål har mellom 7 og 12 blomedekkblad.

Fleire former av bekkeblom vert dyrka som staudar i hagar. Mellom anna finnes planta i former med fylte blomar.

Planta har vore nytta i folkemedisin, mellom anna mot anfall, mot hoste, eksem, forkjøling, sår vorter og mot hjarteplager.

Planta finnes over store delar av den nordlege halvkule. I Noreg er bekkeblom ein livskraftig art, og er vanleg ved bekker, i grøfter og i fuktige enger opp til rundt 1200 moh. Det finnes to underartar av bekkeblom i Noreg; stor soleihov (ssp. palustris)som veks i låglandet og i sør, og fjellsoleihov (ssp. radicans) som veks i fjellet og nord i landet.

Bekkeblom trivest best i næringsrik og fuktig, sur til nøytral jord.

Dyrka former bekkeblom ulik evne til å overleve ved låge temperaturar, men det finnes former som er hardføre til H8. Bekkeblom føretrekk sol til lett skugge.

Heile planta er giftig og inneheld ranunculin, som har hud- og slimhinneirriterande verknad.

• Soleiefamilien
• Bekkeblomslekta
• Staude

• Bekkeblom hos Artsdatabanken