hellige menn og kvinner som er gjenstand for kult, særlig etter sin død. Uttrykket brukes fortrinnsvis i forbindelse med kristendommen, men fenomenet er kjent innenfor de fleste religioner.
Kristen tradisjon
I urkristendommen ble alle kristne ansett for å være hellige fordi de var døpt i vann og Den hellige ånd. Slik hilser f.eks. Paulus «dere som er helliget ved Kristus Jesus, dere hellige som er kalt» (1 Kor 1,2). Opprinnelsen til den kristne helgen er å søke i martyrskikkelsen. Martyrene, som gikk i døden for sin tro, ble regnet for å være helt igjennom helliget ved Ånden, som gjorde dem i stand til et slikt vitnesbyrd. Allerede fra 155, i forbindelse med biskop Polykarpos av Smyrnas martyrium, har vi belegg for at martyrenes dødsdag ble feiret fordi den ble regnet som deres fødselsdag til det evige liv. Deres lik ble æret og deres gravsteder hegnet om, og man bad om deres forbønn. Arkeologiske utgravninger under Peterskirken har påvist at slik kult også foregikk ved apostelen Peters grav i Roma. Grunnen til at Olav Haraldsson så raskt ble regnet for hellig, var at også han ble ansett for å være martyr. En hellig død var viktigere enn et hellig liv.
Etter hvert ble helgenbegrepet også utvidet til å gjelde de såkalte bekjennere (confessores), de som hadde sittet i fengsel på grunn av sin tro, men som ikke var blitt henrettet. Etter at kristendommen fikk leve i fred i tiden under og etter keiser Konstantin den store, ble helgenbegrepet ytterligere utvidet til å gjelde fromme og lærde biskoper, eremitter som utmerket seg ved sin askese og, ikke minst innenfor de germanske områder, fromme og mektige personer av høy byrd.
Alt tidlig vakte helgendyrkelsen bekymring hos kirkeledere fordi man i den så levninger av polyteisme, særlig i folkeslag der kristendommen ikke hadde dype røtter. I middelalderen spilte helgendyrkelsen en enorm rolle, og relikvier, dvs. rester av helgenenes lik, var kostbarheter. Deres gravsteder ble valfartssteder. Særlig viktig var Peters grav i Roma og apostelen Jakobs grav i Santiago de Compostela (Spania). Reformatorene forkastet helgendyrkelsen som overtro og gudsbespottelse.
I moderne katolisisme og i de ortodokse kirker
fortsetter helgendyrkelsen å spille en viktig rolle, om enn ikke i samme grad som tidligere. De fremste av helgenene er Jomfru Maria og apostlene, særlig Peter. Katolsk teologi fremhever helgenenes rolle som forbilder og forbedere. De er gjenstand for æresbevisninger (veneratio), deres festdager feires, og man ber om deres forbønn. Men det skjelnes skarpt mellom den æresbevisning som tilkommer helgenene, og den tilbedelse (adoratio) som tilkommer Gud alene.
Helgenkåring (kanonisasjon)
Frem til 1200-tallet foregikk helgenkåringer lokalt, slik tilfellet var med Olav den hellige. Etter den tid forbeholdt pavestolen seg eneretten til å erklære enkelte avdøde hellige. I moderne tid er dette blitt en lang og krevende prosess. Det må bevises at eventuelle skrifter fra vedkommendes hånd er i overensstemmelse med katolsk lære, at han eller hun har etterlevd troen på en heroisk måte, eventuelt har gitt sitt liv for den, og at flere mirakler, i det minste to, har funnet sted på vedkommendes forbønn. Dersom disse betingelser er oppfylt, blir den avdøde først erklært for å være «salig» (beatus) og kan æres lokalt innenfor et bispedømme, et land eller et ordenssamfunn. Ifølge regelen kan saligkåring først innledes fem år etter at en person er død. Mars 1999 ble det gjort et unntak fra regelen, idet saligkåringsprosessen for Mor Teresa (død 1997) ble åpnet. Et unntak fra denne regelen ble gjort også for pave Johannes Paul 2, da saligkåringsprosessen for ham begynte bare én måned etter hans død 2. april 2005.
Etter videre undersøkelser kan så den saligkårede erklæres for «hellig» (sanctus) og blir da innskrevet i den universelle kirkes helgenkalender (kanonisasjon). Disse strenge reglene har ført til at antallet kanonisasjoner i moderne tid er lavt: i årene 1588–1972 fant det sted bare 211 slike. Men under pave Johannes Paul 2s pontifikat økte dette taller sterkt – han alene helligkåret nesten 500 personer, og saligkåret mange flere. I de senere årene er kristne som satt i konsentrasjonsleir under den annen verdenskrig blitt kanoniserte, f.eks. den polske presten Maximilian Kolbe og den jødiske karmelitternonnen Edith Stein (Teresa Benedicta av Korset).
Hindusimen
I hinduismen er det ingen skarp grense mellom det guddommelige og det menneskelige. Gud kan vise seg som menneske, eller mennesker bli betraktet som åpenbaringer av Gud. Et eksempel er Chaitanya som av sine tilbedere betraktes som legemliggjøring av Krishna. Andre religiøse ledere, f.eks. Shankara, blir sett på som hellige forbilder, uten nødvendigvis å fremtre som guddommelige. I den folkelige hinduismen, spesielt i bhakti, spiller hellige lærere og hymnediktere en sentral rolle. Deres uforbeholdne hengivelse til guddommen, typisk for de sør-indiske hymnedikterne, gjør dem til forbilder for menneskelig fullkommenhet.
Også i moderne tid er mange hinduiske lærere og mystikere blitt æret som hellige, f.eks Ramakrishna. Mohandas Gandhi betraktes ikke bare som en politisk leder, men samtidig som en helgen, og ble derfor kalt mahatma ('den store sjel').
Et utvalg helgener
| Navn og tittel | Dødsår | Festdag |
| Adalbert av Praha*, biskop og martyr | 997 | 23. apr |
| Agatha*, martyr | ca. 250 | 5. feb |
| Agnes*, martyr | ca.350 | 21. jan |
| Albertus Magnus*, biskop og kirkelærer | 1280 | 15. nov |
| Alfonso Maria de Liguori, kirkelærer | 1787 | 1. aug. |
| Aloysius av Gonzaga*, ordensbroder | 1591 | 21. jun |
| Ambrosius*, kirkelærer | 397 | 7. des |
| Andreas*, apostel | 1.årh. | 30. nov |
| Anna* ogJoakim*, jomfru Marias foreldre | - | 26. jul |
| Anselm av Canterbury*, kirkelæerer | 1109 | 21. apr |
| Ansgar*, biskop | 865 | 3. feb. |
| Antonius av Padova*, kirkelærer | 1231 | 13. jun |
| Antonius*, abbed | 356 | 17. jan |
| Athanasius den store*, kirkelærer | 373 | 2. mai |
| Augustius av Canterbury*, biskop | ca. 605 | 27. mai |
| Augustin av Hippo*, kirkelærer | 430 | 28. aug |
| Barnabas*, apostel | 1.årh. | 11. jun |
| Bartolomeus*, apostel | 1.årh. | 24. aug |
| Basilios den store*, kirkelærer | 379 | 2. jan |
| Benedikt av Nursia*, abbed | ca. 550 | 11. jul |
| Bernadette Soubirous*, seer | 1879 | 16. apr |
| Bernhard av Clairvaux*, kirkelærer | 1153 | 20. aug |
| Birgitta av Sverige*, ordensstifter | 1373 | 23. jul |
| Bonaventura*, kirkelærer | 1274 | 15. jul |
| Bonifatius*, martyr | 754 | 05. jun |
| Bruno av Calabria*, prest | 1101 | 06. okt |
| Cajetan av Thiene*, ordensstifter | 1547 | 07. aug |
| Cecilia*, martyr | 22. nov | |
| Christophorus*, martyr | ca. 250 | 25. jul |
| Clemens Romanus*, pave og martyr | 1.årh. | 23. nov |
| Columban, abbed | 615 | 23. nov |
| Cornelius, pave og martyr | 253 | 16. sept. |
| Cosmas og Damianus*, martyrer | 303 | 26. sep |
| Crispinus og Crispinianus*, martyrer | 3.årh. | 25. okt |
| Cyprian*, kirkefar og martyr | 258 | 16. sep |
| David*, Wales nasjonalhelgen | ca. 600 | 1. mar |
| Dominikus*, ordensstifter | 1221 | 8. aug |
| Dorothea av Caesarea*, martyr | 313 | 6. feb |
| Edith Stein (Teresa Benedicta av Korset), nonne | 1942 | 9. aug |
| Edvard bekjenneren*, konge | 1066 | 13. okt |
| Efrem syreren*, kirkelærer | 373 | 9. jun |
| Eligius av Noyon*, prest | 660 | 1. des |
| Elisabeth av Ungarn*, nonne | 1231 | 17. nov |
| Erik Jevardsson*, Sveriges nasjonalhelgen | ca. 1160 | 18. mai |
| Fabianus, pave og martyr | 250 | 20. jan. |
| Fidelis av Sigmaringen, martyr | 1622 | 24. apr |
| Filip*, apostel | 1. årh. | 3. mai |
| Filip Neri, prest | 1595 | 26. mai |
| Florianus av Noricum*, martyr | ca. 304 | 4. mai |
| François av Sales*, kirkelærer | 1622 | 24. jan |
| Francisco Xavier*, misjonær | 1552 | 3. des |
| Frans av Assisi*, ordensstifter | 1226 | 4. okt |
| Frans av Paola*, eremitt | 1507 | 2. apr |
| Fransiska av Roma, nonne | 1440 | 9. mar |
| Gallus, eneboer | 640 | 16. okt |
| Georg*, martyr | 303 | 23. apr |
| Gertrud den store*, nonne | 1302 | 16. nov |
| Gertrud av Nivelles*, nonne | 659 | 17. mar |
| Gregor av Nazianz*, kirkelærer | 389 | 2. jan |
| Gregor av Nyssa*, kirkelærer | 395 | 9. mar |
| Gregor den store*, pave og kirkelærer | 604 | 3. sep |
| Hallvard*, Oslos vernehelgen | 1043 | 15. mai |
| Hedvig, nonne | 1243 | 16. okt |
| Henrik II*, keiser | 1024 | 13. jul |
| Henrik*, Finlands vernehelgen | ca. 1156 | 19. jan |
| HieronymusHilarius av Poitiers*, kirkelærer | 419 | 30. sep |
| Hilarius av Poitiers*, kirkelærer | 367 | 13. jan |
| Hildegard av Bingen*, klostergrunnlegger | 1179 | 17. sep |
| Honoratus av Arles, biskop | 429 | 16. jan |
| Ignatius av Antiokia*, biskop og martyr | ca. 107 | 17. okt |
| Ignatius av Loyola*, ordenssstifter | 1556 | 31. jul |
| Ireneus, Isidor av Sevillabiskop, kirkefar og martyr | 202 | 28. jun |
| Isidor av Sevilla*, biskop og kirkelærer | 636 | 4. apr |
| István 1* (Stefan), Ungarns vernehelgen | 1038 | 20. aug |
| Jakob den eldre*, apostel | 44 | 25. jul |
| Jakob den yngre*, apostel | ca. år 62 | 3. mai |
| Jan av Nepomuk*, martyr | 1393 | 16. mai |
| Januarius, biskop og martyr | 305 | 19. sept. |
| Jean Babtiste de la Salle, ordensstifter | 1719 | 7. apr |
| Jeanne d'Arc*, Jomfruen av Orléans | 1431 | 30. mai |
| Johannes*, apostel og evangelist | 1. årh. | 27. des |
| Johannes av Damaskus*, kirkelærer | ca. 749 | 4. des |
| Johannes av Gud, munk | 1550 | 8. mar |
| Johannes av Korset (Juan de la Cruz*), kirkelærer | 1591 | 14. des |
| Johannes Døperen* | ca. år 29 | |
| flg. festdager: | ||
| Martyrdøden | 29. aug | |
| Fødselsdagen | 24. jun | |
| Johannes Khrysostomos*, kirkelærer | 407 | 13. sep |
| John Fisher*, biskop og martyr | 535 | 22. jun |
| Josef* | 1. årh. | |
| flg. festdager: | ||
| Jomfru Marias brudgom | 19. mar | |
| Håndverkeren | 1. mai | |
| Judas Taddeus*, apostel | 1. årh. | 28. okt |
| Justinus*, martyr | 165 | 1. jun |
| Karl den store*, tysk-romersk keiser | 814 | 28. jan |
| Katarina av Siena*, kirkelærer | 1380 | 29. apr |
| Katarina av Vadstena*, abbedisse | 1381 | 2. aug |
| Klara av Assisi*, ordensstifter | 1253 | 11. aug |
| Knud,* Danmarks vernehelgen | 1086 | 10. jul |
| Kyrillos av Alexandria*, kirkelærer | 444 | 27. jun |
| Kyrillos av Jerusalem*, kirkelærer | 386 | 18. mar |
| Laurentius*, martyr | 258 | 10. aug |
| Leo 1 den store*, pave og kirkelærer | 461 | 10. nov |
| Lucia av Siracusa*, martyr | ca. 304 | 13. des |
| Ludvig 9 av Frankrike* | 1270 | 25. aug |
| Lukas*, apostel og evangelist | ca. år 75 | 18. okt |
| Magnus Orknøyjarl*, martyr | 1115 | 16. apr |
| Margrete av Skottland*, vernehelgen | 1093 | 16. nov |
| Maria Magdalena av Pazzi, nonne | 1607 | 25. mai |
| Maria Magdalena*, disippel | 1. årh. | 22. jul |
| Maria*, Jesu mor | 1.årh. | |
| flg. festdager: | ||
| Guds hellige mor | 1. jan | |
| Marias bebudelse | 25. mar | |
| Marias dronningverdighet | 22. aug | |
| Marias fremstilling i tempelet | 21. nov. | |
| Marias fødsel | 8. sep | |
| Marias gjesting hos Elisabeth | 31. mai | |
| Marias opptagelse i himmelen | 15. aug | |
| Marias smerter | 15. sept. | |
| Marias ubesmittede unnfangelse | 8. des | |
| Markus*, apostel og evangelist | 1. årh. | 25. apr |
| Marta av Betania*, Jesu venn | 1. årh. | 29. jul |
| Martin av Tours*, biskop | 397 | 11. nov |
| Matteus*, apostel og evangelist | ca. år 69 | 21. sep |
| Mattias*, apostel | ca. år 63 | 14. mai |
| Maximilian Maria Kolbe*, martyr | 1941 | 14. aug |
| Monica*, Augustins mor | 387 | 27. aug |
| Nikolaus av Myra*, biskop | ca. 350 | 6. des. |
| Norbert, biskop | 1134 | 6. jun |
| Olav den hellige*, Norges vernehelgen | 1030 | 29. jul |
| Pankratius, martyr | ca. 304 | 12. mai |
| Patrick* (Irlands apostel), biskop | ca. 461 | 17. mar |
| Paulinus av Nola*, biskop | 431 | 22. jun |
| Paulus*, apostel | ca. år 64 | |
| flg. festdager: | ||
| Apostelen Paulus | 29. jun | |
| Paulus omvendelse (Pålsmesse) | 25. jan | |
| Peter*, apostel | ca. år 64 | 29. jun |
| Peter Damian, biskop og kirkelærer | 1072 | 21. feb. |
| Peter Krysologos, biskop og kirkelærer | 450 | 30. jul |
| Pius V*, pave | 1572 | 30. apr |
| Pius X*, pave | 1914 | 21. aug |
| Rochus av Montpellier | 14.årh. | 16. aug |
| Rosalie, nødhjelper | 1160 | 4. sep |
| Scholastica, nonne | 543 | 10. feb. |
| Sebastian*, martyr | 4.årh. | 20. jan |
| Simon seloten*, apostel | 1. årh. | 28. okt |
| Stanislaw av Krakow, Polens nasjonalhelgen | 1079 | 11. apr |
| Stefanus,* den første martyr | ca. år 35 | 26. des |
| Sunniva*, martyr | 10.årh. | 8. jul |
| Svithun*, Stavangers vernehelgen | 863 | 15. jul |
| Teresa av Ávila* (av Jesus), kirkelærer | 1582 | 15. okt |
| Terese av Jesusbarnet*(av Lisieux), kirkelærer | 1897 | 1. okt |
| Thomas Aquinas*, kirkelærer | 1274 | 28. jan |
| Thomas Becket*, biskop og martyr | 1170 | 29. des |
| Thomas More*, biskop og martyr | 1535 | 22. jun |
| Tomas*, apostel | 72 | 3. jul |
| Torfinn*, biskop | 1285 | 8. jan |
| Torlak Torhallsson*, Islands vernehelgen | 1193 | 20. jul |
| Valborg*, abbedisse | 779 | 25. feb |
| Venceslas, martyr | ca. 930 | 28. sep |
| Vincent av Paul*, prest | 1660 | 27. sep |
| Vincent av Saragossa, martyr | 304 | 22. jan. |
| Øystein Erlendsson*, biskop | 1188 | 26. jan |
Kursiverte navn markerer at de er nevnt i den norske katolske helgenkalender. Stjerne markerer at navnet finnes som eget oppslagsord i leksikonet.