Biedermeier er en tysk og østerriksk betegnelse på den jevne, borgerlige, sene empirestilen som fantes fra ca. 1820 til 1860.

Stilbetegnelsen biedermeier er stort sett bare knyttet til møbel- og interiørkunst og markerer et skille fra empiren for øvrig. Mens empiren benytter messing og intarsia, benyttes denne form for dekor ikke i biedermeierstilen. En reaksjon mot empiren og en streben mot enkelhet forbyr messing, samtidig som trangen til større plastisitet i overensstemmelse med den alminnelige stilutvikling mot nyrokokko og nybarokk fører med seg at dekoren skjæres ut i selve treet, ikke i flere lag med finer som i intarsia.

Rent generelt fører stilen med seg en avmykning av empirens former, sofaens lener svinger seg i store S-kurvaturer, og stolens ryggbrett og bakstolper mykes av på lignende måte. Møbelplanene er ikke lenger rette, men bølger lett svulmende i to og tre plan og peker frem mot den av historismens stiler som biedermeier lå nærmest opp til og delvis gled over i, nemlig nyrokokkoen. Som denne stil har biedermeierstoler S-formede bakstolper og senere ofte ballongrygg, og salongbordet er ovalt.

Med hensyn til romoppfatningen yter biedermeier et av de viktigste bidrag til 1800-tallets stilutvikling: i kraft av reaksjonen mot empiren flyttes stolene bort fra veggen og stilles lett skrå, eller de grupperes mer intimt rundt det ovale bord.

Både ved sin asymmetri og ved sin søken mot det intime representerer biedermeier den romantiske retning slik den kan komme til uttrykk i møbel- og interiørkunst.

I Frankrike svarer stilen til borgerkongen Ludvig Filips regjeringstid, der det også fant sted en forenkling av Napoleon-stilen. I England svarer den til sen Regency og ungviktorianisme, mens den norske biedermeier faller noe senere, ca. 1830–50.

Navnet biedermeier, egentlig Biedermaier, er en sammentrekning av Biedermann og Bummelmaier, som var navnene på to tyske besteborgere som forfatteren Viktor von Scheffel lanserte i tidsskriftet Fliegende Blätter 1848. Etter dikteren Ludwig Eichrodts dikt Biedermaiers Liederlust fra 1850 i Fliegende Blätter ble ordet vanlig, men hadde opprinnelig, som så mange stilbetegnelser, en nedsettende betydning.

  • Broby-Johansen, R. Konstordbok : 6 000 konsttermer från A till Ö. B. Wahlströms. Stockholm/ Borås, 2000.
  • Lucie-Smith, Edward. Illustrert kunstordbok. NKS-Forlaget. London/Oslo, 1984.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.