Nyrenessanse, stilretning innen europeisk arkitektur og brukskunst i siste halvdel av 1800-tallet; retningen tok særlig opp renessansens formspråk og blomstret ca. 1840–80. Nyrenessansens utgangspunkt var den sterke renessanseinteresse innen kunst- og historieoppfatning som naturlig fulgte etter begeistringen for gotikken. Stilen fikk mer enn de andre såkalte neo-stiler sin særlige nasjonale utforming med blomstring i Tyskland, der den ble båret av sterke nasjonale, historiske interesser, ikke minst etter felttoget mot Frankrike 1870–71. Hovedfigur innen stilretningen var Gottfried Semper, først professor i Dresden, senere i Zürich. Både som teoretiker og som utførende arkitekt fikk han stor innflytelse, ikke minst på norske arkitektstudenter, som på denne tiden nesten alle studerte i Tyskland. På grunn av den nære forbindelsen med dette kulturmiljøet ble denne neo-stilen med de pussede fasadene med renessanseornamenter den mest fremherskende i de større byene i Norge.

I Europa ble nyrenessansen avløst av nybarokken og art nouveau i 1890-årene, i Norge av dragestilen omtrent samtidig, selv om den levde videre i arkitekturen i 1890-årene i en dansk-hollandskpreget variant med rød tegl og mer eller mindre ekte sandsteinsbånd.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.