Nyrenessanse, stilretning innen europeisk arkitektur og brukskunst i siste halvdel av 1800-tallet; retningen tok særlig opp renessansens formspråk og blomstret ca. 1840–80. Nyrenessansens utgangspunkt var den sterke renessanseinteresse innen kunst- og historieoppfatning som naturlig fulgte etter begeistringen for gotikken. Stilen fikk mer enn de andre såkalte neo-stiler sin særlige nasjonale utforming med blomstring i Tyskland, der den ble båret av sterke nasjonale, historiske interesser, ikke minst etter felttoget mot Frankrike 1870–71. Hovedfigur innen stilretningen var Gottfried Semper, først professor i Dresden, senere i Zürich. Både som teoretiker og som utførende arkitekt fikk han stor innflytelse, ikke minst på norske arkitektstudenter, som på denne tiden nesten alle studerte i Tyskland. På grunn av den nære forbindelsen med dette kulturmiljøet ble denne neo-stilen med de pussede fasadene med renessanseornamenter den mest fremherskende i de større byene i Norge.

I Europa ble nyrenessansen avløst av nybarokken og art nouveau i 1890-årene, i Norge av dragestilen omtrent samtidig, selv om den levde videre i arkitekturen i 1890-årene i en dansk-hollandskpreget variant med rød tegl og mer eller mindre ekte sandsteinsbånd.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.