Bilde fra Norsk biografisk leksikon
Frøydis Haavardsholm var en svært aktiv og mangslungen bildekunstner og formgiver. Hun tegnet møbler, blyglassvinduer, tekstiler, bokbind og utkast til pengesedler. Haavardsholm var også en markant skikkelse i norsk kulturliv i mellomkrigsårene.
Haavardsholm var elev av Oluf Wold-Torne og Lars Utne på Statens håndverks- og kunstindustriskole i perioden 1913–17, i Paris i 1919–20 og 1936, og i Italia 1920–22.
Som bokkunstner var Frøydis Haavardsholm en av tidens mest betydningsfulle. Gjennombruddet fikk hun med illustrasjonene til Martin Luthers Om et kristenmenneskes frihet (1917). Hun fikk så i oppgave å lage bokutstyr til Tekstbok (1918) og Alterbok (1920) for den norske kirke, fulgt av Graduale (1925) og Koralboken (1926). Til Illustrert familiebibel (1934) tegnet hun et helskinnsbind i preget blinddekor, utført av hoffbokbinder H. M. Refsum.
Et høydepunkt var illustrasjonene til ektemannen Hans Henrik Holms Jonsoknatt (1933), med djerv fantasiflukt og dyp innlevelse i norsk natur og folkeliv. Hennes dekorative stil er dynamisk, knapp og uttrykksfull, hvor mennesker og dyr knytter seg sammen i dramatisk spenning.
Ex libris, frimerker, telegrammer, tapeter og plakater var andre grafiske arbeider Haavardsholm utførte. I 1930 ble hennes utkast til nye norske pengesedler premiert. I tidsskriftet til Foreningen Brukskunst skrev hun i 1931 en omfattende artikkel om sin tilnærming til pengeseddelprosjektet og tankene om den nokså utradisjonelle motivbruken – deriblant hennes tolkning av riksløven.
Haavardsholm gjorde en betydningsfull innsats innen glassmaleri, og arbeider av henne finnes i kirker både på Øst- og Vestlandet; nevnes må fremfor alt de fem store korvinduer i Trefoldighetskirken i Oslo (utkast 1929–32, utført 1933–35), videre to grisaille-vinduer i Kunstindustrimuseet i Oslo (1930) og Zodiac i Haugesund Rederiforening (1939). Hun laget også utkast til kirkelige tekstiler. I perioden 1920–25 tegnet hun broderimønster for Katti Wankel. I tillegg malte hun flere karakterfulle portretter.
En mindre kjent side ved Haavardsholms kunstnerskap er de møbler og tekstiler hun tegnet for Th. Lunde på Lillehammer i tiden rundt 1920–25, deriblant en serie med stoler i nyklassisistisk stil med gjennombrutte stolrygger og utskårne og håndmalte figurer i relieff. Spesiell i utførelsen var en utskåret gyngehest i ekspressiv stil.
Fra 1940 fikk Frøydis Haavardsholm Statens kunstnerlønn og i 1953 mottok hun Kongens fortjenstmedalje i gull.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.