Frøydis Haavardsholm

Frøydis Haavardsholm var en svært aktiv og mangslungen bildekunstner og formgiver. Hun tegnet møbler, blyglassvinduer, tekstiler, bokbind og utkast til pengesedler. Haavardsholm var også en markant skikkelse i norsk kulturliv i mellomkrigsårene.

Hun var elev av Oluf Wold-Torne og Lars Utne på Statens håndverks- og kunstindustriskole i perioden 1913–17, i Paris i 1919–20 og 1936, og i Italia 1920–22.

Som bokkunstner var Frøydis Haavardsholm en av tidens mest betydningsfulle. Gjennombruddet fikk hun med illustrasjonene til Martin Luthers Om et kristenmenneskes frihet (1917). Hun fikk så i oppgave å lage bokutstyr til Tekstbok (1918) og Alterbok (1920) for den norske kirke, fulgt av Graduale (1925) og Koralboken (1926). Til Illustrert familiebibel (1934) tegnet hun et helskinnsbind i preget blinddekor, utført av hoffbokbinder H. M. Refsum.

Et høydepunkt var illustrasjonene til ektemannen Hans Henrik Holms Jonsoknatt (1933), med djerv fantasiflukt og dyp innlevelse i norsk natur og folkeliv. Hennes dekorative stil er dynamisk, knapp og uttrykksfull, hvor mennesker og dyr knytter seg sammen i dramatisk spenning.

Ex libris, frimerker, telegrammer, tapeter og plakater var andre grafiske arbeider Haavardsholm utførte. I 1930 ble hennes utkast til nye norske pengesedler premiert. I tidsskriftet til Foreningen Brukskunst skrev hun i 1931 en omfattende artikkel om sin tilnærming til pengeseddelprosjektet og tankene om den nokså utradisjonelle motivbruken – deriblant hennes tolkning av riksløven.

Haavardsholm gjorde en betydningsfull innsats innen glassmaleri, og arbeider av henne finnes i kirker både på Øst- og Vestlandet; nevnes må fremfor alt de fem store korvinduer i Trefoldighetskirken i Oslo (utkast 1929–32, utført 1933–35), videre to grisaille-vinduer i Kunstindustrimuseet i Oslo (1930) og Zodiac i Haugesund Rederiforening (1939). Hun laget også utkast til kirkelige tekstiler. I perioden 1920–25 tegnet hun broderimønster for Katti Wankel. I tillegg malte hun flere karakterfulle portretter.

En mindre kjent side ved Haavardsholms kunstnerskap er de møbler og tekstiler hun tegnet for Th. Lunde på Lillehammer i tiden rundt 1920–25, deriblant en serie med stoler i nyklassisistisk stil med gjennombrutte stolrygger og utskårne og håndmalte figurer i relieff. Spesiell i utførelsen var en utskåret gyngehest i ekspressiv stil.

Fra 1940 fikk Frøydis Haavardsholm Statens kunstnerlønn og i 1953 mottok hun Kongens fortjenstmedalje i gull.

• Frøydis Haavardsholm i Norsk biografisk leksikon
• Frøydis Haavardsholm i Norsk kunstnerleksikon

• Torjusson, Aslak. Frøydis Haavardsholm og Norsk Leid i dekorativ kunst. Noregs Boklag. Oslo, 1933.
• Kielland, Thor B. Frøydis Haavardsholm. Gyldendal Norsk Forlag. Oslo, 1935.
• Hovet, Vilborg Stubseid. Når ord blir bilete og bilete tekst. Doktoravhandling. Universitetet i Bergen, 2006.