Kombinasjonsmøbel, møbel hvor to viktige funksjoner er forent. De alminneligste typer er skapseng, stolseng, bordseng, kistebord og bordstol. Kombinasjonsmøbler har tydeligvis forekommet innenfor alle sosiale lag av folket, og er ikke først og fremst et fattigmannsmøbel eller utslag av trangboddhet. Det er bevart forholdsvis få kombinasjonsmøbler fra typiske bymiljøer. Materialet er rikere fra bygdene.

Kombinasjonen skap og seng er mest vanlig i Norden. Skapet ble satt inn mot fotenden av himmelsengen. Det forekommer også skatoll plassert på samme måte, og i Norge var det dessuten svært vanlig å utstyre skapdelen med hyller. I mange tilfeller kunne underdelen i skapet være tomt, slik at sengen kunne forlenges inn der. Skapsenger av denne typen er kjent i Norden fra slutten av 1600-tallet. I Norge forekom det også en form der sengen var plassert under skapet.

Slagbenk er betegnelsen på en lukket benk med ryggstø hvor setet kunne slås opp slik at rommet under kunne brukes som seng. Ofte var det en uttrekksskuff i underdelen, slik at sengen ble større og mindre etter behov. Slagbenker i forskjellige utgaver er kjent fra Sverige og Danmark på 1500- og 1600-tallet. Også i Norge er slagbenken tydeligvis gammel, men det var særlig på 1800-tallet at den ble et vanlig møbel på bygdene.

Stolsengen er beslektet med slagbenken. Rent konstruktivt er de like, men benken er bredere enn stolen. En litt bred stol hadde lokk i setet og en skuff til å trekke ut. Lengden på denne sengen måtte bli begrenset, dvs. det dobbelte av stolsetets dybde, og ofte er de tydelig laget for barn. Disse møblene er ikke svært gamle, trolig fra midten av 1800-tallet.

Fra Numedal er det bevart en bordseng, en stor kasse med en enda større bordplate på toppen. Kassen er delt vertikalt i to og hengslet til tversgående benklamper ved gulvet. Utslått blir det en seng med bunn og karmer, der bordplaten nå danner «ben» i hver ende.

Kistebordet består av bordplate med et oppbevaringsrom under platen. De norske kistebordene med middelaldertrekk kan ha utviklet seg ved at det mellom bordets ben ble laget et lukket rom. Yngre kistebord har imidlertid mer karakter av lave skap med en plate på toppen. Kistebordet eller skapbordet ble i nyere tid i Norge ikke først og fremst et frittstående spisebord slik vi oppfatter det i våre dager, men heller et møbel ved veggen, hvor ting kunne settes hen eller oppbevares.

Bordstolen har tydeligvis vært populær i store deler av Norge. Til stolens lave ryggstolper ble bordplaten festet med hengsler. Platen dannet ryggen på stolen når den stod vertikalt, og nedslått hvilte den på armlenene og ble til et bord. Hvilken funksjon disse bordene har hatt, er det få opplysninger om, men mye taler for at de har vært små spisebord. Bordstolene er kjent og bevart i Nederland, Tyskland, Frankrike og Storbritannia, og er der ofte utformet med renessanse- og barokke trekk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.