Finansdepartementet

Finansdepartementet (FD) er et av de norske departementene, og har ansvar for den økonomiske politikken i Norge.

Jan Tore Sanner (Høyre) tok over som finansminister i januar 2020, etter Siv Jensen (FrP) som hadde hatt oppgaven siden 2013.

Departementet har også ansvaret for samordningen av den langsiktige planleggingen i den offentlige virksomhet, derunder utarbeiding av nasjonalbudsjettet og forberedelse av statsbudsjettet.

Det har dessuten ansvar for videre saker vedrørende finansvesenet i sin alminnelighet. Det inkluderer bank-, penge- og myntvesen, derunder Norges Bank, saker vedrørende direkte skatter til staten og en rekke avgifter, skattelovgivningen, generelle pengepolitiske spørsmål, rente- og kredittpolitikk, offentlig gjeldspolitikk og retningslinjer for aksje- og sparebankene og så videre.

Organisering

Finansdepartementet består av ni avdelinger: avdeling for formuesforvaltning, finansavdelingen, finansmarkedsavdelingen, skattelovavdelingen, skatteøkonomisk avdeling, etatstyringsenheten, kommunikasjonsenheten, økonomiavdelingen, administrasjonsavdelingen.

Under Finansdepartementet hører blant annet Direktoratet for økonomistyring, Skatteetaten, Statistisk sentralbyrå (SSB), Tolletaten, Finanstilsynet og Folketrygdfondet.

Finansdepartementet er også ansvarlig for regelverket for Statens pensjonsfond utland, som forvaltes av Norges Bank.

Øverste embetsmann i Finansdepartementet har tittelen finansråd. Hans Henrik Scheel innehar denne stillingen siden 2015.

Oversikt over statsråder i Finansdepartementet finnes i tabellen over Norge – Statsråder.

Historikk

Et sentralt tema i Finansdepartementets historie har vært dets store innflytelse over hele statsadministrasjonen og de andre departementene. Dette har vært en makt hovedsakelig basert på departementets sentrale posisjon i utarbeidelsen av statsbudsjettene, sammen med et svært kompetent embetsverk, og de viktige institusjonene som er tilknyttet departementet.

Departementets størrelse og innflytelse sto sentralt allerede da departementet ble opprettet i 1814 og Herman Wedel Jarlsbergs inntok posten som finansminister. Det var allerede da det tyngste departementet, større enn hele resten av statsadministrasjonen til sammen. I realiteten var det både et Nærings- og finansdepartement.

Allerede året etter dannelsen iverksatte Jarlsberg former som etablerte spesidaleren som den norske myntenheten, og en sølvskatt som skulle finansiere Norges Bank. Bankens opprettelse i 1816 var et ledd i en prosess med utskillelse av sentrale oppgaver som Finansdepartementet opprinnelig hadde. I 1845 ble det opprettet et eget indredepartement, som ble en kraft for modernisering i hele regjeringen og forvaltningen.

I mellomkrigstiden økte spesialiseringen av forvaltningen, med etableringen av flere departementer og spesialetater. Det var en periode da Finansdepartementets størrelse og innflytelse avtok, mens andre departementer vokste. Men Finansdepartementet beholdt den kontrollerende funksjonen. «Finansdepartementet ble styrket for nettopp mer effektivt å kunne stanse initiativer og slanke de andre departementene», skrev historikeren Francis Sejersted i et bidrag til departementets offisielle historie.

Forskningsbasert planlegging

Erik Brofoss var finansminister like etter krigen og hadde stor innflytelse på den økonomiske planleggingen i Norge.

Fri.

Lisens: fri

Erik Brofoss var finansminister i årene etter andre verdenskrig og introduserte et system for makrostyring av økonomien. Brofoss var utdannet både som jurist og økonom, og kom på mange måter til å spille en betydelig rolle i departementets utvikling. Finansdepartements viktigste funksjon i etterkrigsårene var utviklingen av nasjonaløkonomien og makrostyringen. Med det første nasjonalbudsjettet i 1947 ble finansdepartementets rolle som planlegger av statens utvikling etablert sterkt og tydelig.

Arbeidet med disse spørsmålene lå til Kontoret for nasjonalbudsjettet, som har flyttet litt fram og tilbake mellom Finansdepartementet og Handelsdepartementet. Fra 1947 lå kontoret i Handelsdepartementet, blant annet for å løse en akutt krise i utenriksøkonomien. Men da Trygve Bratteli ble finansminister i 1951 ville han ha dette kontoret tilbake igjen i Finansdepartementet.

Nye folk og ny stil

Da Eivind Erichsen ble leder for Nasjonaløkonomikontoret ville han innføre en annen stil enn i resten av departementet. Foto 1982

Eivind Erichsen

Av Ukjent/NTB Scanpix ※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Ved at stadig flere økonomer ble ansatt kom Finansdepartementet til å markere en stor endring i hele regjeringsapparatet; juristenes posisjon i departementene ble truet på grunn av rekrutteringen av økonomer og samfunnsvitere. Juristene hadde i all tid hatt en dominerende stilling i hele embetsverket, men denne dominansen ble brutt da nye medarbeidere med andre typer utdannelse kom inn.

Da kontoret for nasjonalbudsjettet ble flyttet tilbake til finansdepartementet i 1951 og omdøpt til Økonomiavdelingen, ble denne avdelingen ledet av den unge økonomen Eivind Erichsen. Han ønsket å ta et oppgjør med den tradisjonelle saksbehandlingen og stilen i departementet. Han innførte en ledigere stil hvor de ansatte var dus istedenfor dis, som var det vanlige ellers i departementet.

Spesiell planleggingsfunksjon

I 1963 ble det etablert en ny Planleggingsavdeling, og i denne perioden vokste departementets innflytelse. Dette skjedde både på grunn av omorganiseringene og den økte bruken av moderne økonomiske forskningsbaserte metoder.

Planleggingsfunksjonen i Finansdepartementet gjør at den norske modellen skiller seg ut fra det som er vanlig i en god del andre land, hvor man enten har et eget økonomidepartement eller ekspertorganer som tar seg av disse rollene. Den norske modellen har ført til et sterkt departement, men også til at man har unngått noen av de koordineringsproblemene som en delt modell kan føre med seg.

Nye styringsmetoder

Kings Bay-saken på 60-tallet utløste en omfattende reform i hvordan staten ble styrt og i Finansdepartementets rolle i denne styringen. Granskingen av gruveulykken i Kings Bay gruven på Svalbard resulterte i opprettelsen av et svært innflytelsesrikt utvalg, Skare-utvalget, som vurderte mange sider ved statlig styring. Det leverte sin rapport i 1966, og kom med forslag som var moderne for sin tid, og fremdeles er grunnleggende for driften av det norske statsapparatet: Rutinesaker skulle overlates til direktoratene, departementene skulle styre langsiktig, og saksavgjørelser skulle delegeres så langt ned i departementets organisasjon som mulig. Avdelingen ble den viktigste enheten departementene.

I 1970 innførte regjeringen forslagene nesten uten endring. Og sentralt var bestemmelsene om budsjettarbeidet og bevilgningskontroll i departementene. I reglene heter det at: «Så langt det er praktisk mulig, må departementene kvantifisere de mål en tar sikte på å oppnå og de tiltak en setter i verk for å oppnå målene.»

I 1996 ble økonomireglementet i staten innført, og det videreførte mange av konseptene fra Skare-utvalget, og har også hentet inspirasjon fra internasjonale ordninger. Dette reglementet etablerer mål- og resultatstyring som et enhetlig konsept for økonomistyring helt fra budsjettarbeidet, til gjennomføring og til evaluering. Dette er et system som Finansdepartementet forvalter gjennom Direktoratet for økonomistyring.

Jerntriangelet

Finansdepartementet har underliggende og sidestilte etater utgjør deler av det som av og til blir kalt for «jerntriangelet» i norsk politikk. Dette triangelet består, i tillegg til departementet, av Statistisk sentralbyrå og økonom-miljøet på Universitet i Oslo som er helt uavhengig av departementet, men som har utdannet mange medarbeidere.

Spørsmålet om den eventuelle uavhengigheten til departementets underliggende etater, er sentralt i spørsmålet om hvor mektig denne formasjonen av statsinstitusjoner er. Norges Bank er en «tilknyttet virksomhet», som er delvis uavhengig av Finansdepartementet, men ledes av sentralbanksjefen og hovedstyret i banken. Begge blir oppnevnt av regjeringen. Sentralbankens uavhengighet er en viktig del av det politiske systemet i alle demokratiske land, men denne uavhengigheten er til dels omdiskutert og uklar.

En ny sentralbanklov ble vedtatt i 2019, som i stor grad videreførte Norges Banks struktur og uavhengighet, og understreket at departementets direkte styringsrett bare skulle brukes i ekstraordinære situasjoner.

Embetsverkets rolle

Finansminister Arne Skauge foreslo opprettelsen av Oljefondet, men møtte skepsis i embetsverket.

Arne Skauge

Av Ukjent/Stortingsarkivet.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Embetsverket i Finansdepartementet er beundret og beryktet. Flere statsråder har levende beskrevet hvordan embetsverkets store kompetanse er blitt brukt til både å bekjempe politiske forslag, men også til å forbedre dem til å bli mer gjennomførbar politikk.

Opprinnelsen til Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) og den like viktige handlingsregelen er ofte blitt diskutert. Hvem tok initiativet og hvem var motstander? Disse to store suksessene i norsk historie hører til i Finansdepartementet, selv om Oljefondet forvaltes av Norges Bank.

Embetsverket i Finansdepartementet spilte ved etableringen av både Oljefondet og handlingsregelen en betydelig rolle, men på litt forskjellig måte. Før opprettelsen av oljefondet var det ifølge historieprofessor Einar Lie skepsis i embetsverket, da finansministeren fra Høyre Arne Skauge foreslo dette. Men Oljefondet ble likevel etablert i 1990, og Finansdepartementet bestemmer retningslinjene for fondets investeringsstrategi og etiske vurderinger.

Handlingsregelen åpner for at regjeringen kan hente ut en viss del av oljefondet (3 prosent årlig) og bruke i statsbudsjettet. Dette svært viktige redskapet i den økonomiske politikken, ble presentert av statsminister Stoltenberg i mars 2001. Handlingsregelen vi har i dag var det embetsverket som utviklet, ifølge daværende finansråd Tore Eriksen, som fikk politisk klarering fra finansminister Karl Erik Schjøtt-Pedersen til å sette i gang arbeidet med å utforme regelen.

I 2019 kunne statsbudsjettet fylles med 232 milliarder kroner fra oljefondet.

Uavhengig statistikk

Finansminister Siv Jensen markerte i 2017 at hun ikke hadde tillit til direktøren i Statistisk Sentralbyrå, som måtte gå fra stillingen.

Siv Jensen

Av Rune Kongsro.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Statistisk sentralbyrå er underlagt Finansdepartementet, som styrer byrået i tråd med prinsippene for mål- og resultatstyring som gjelder hele statsadministrasjonen. Det betyr at departementet fastsetter målsettinger og tildeler midler, men ikke legger seg opp det faglige arbeidet og i forskningen til SSB.

Nettopp denne forskningen og grensene for uavhengigheten var sentralt da daværende direktør Christine Meyer måtte gå av fra sin stilling i 2017, etter en dramatisk strid med departementet og finansministeren. Striden endte med at finansminister Siv Jensen uttalte at hun ikke hadde tillit til direktøren.

I en ny statistikklov vedtatt i 2019 ble SSBs uavhengige stilling videreført, og forsterket ved at den faglige uavhengigheten blir beskrevet mer detaljert i forarbeidene til loven. Begrensninger i departementets instruksjonsrett blir her nærmere definert og begrenset, i tråd med EUs lov om statistikk.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Finansdepartementet

Litteratur

NOU 2018:7 Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå
NOU 2017:13 Ny sentralbanklov. Organisering av Norges Bank og Statens pensjonsfond utland
Einar Lie: «Bukken og pengesekken: Om folketrygdfondet og oljefondets tilblivelse.» Nytt norsk tidsskrift 4/2013
Fredrik Sejersted: Fra Wedel til Brofoss, i Den gamle regjeringsbygningen 100 år- et byggverk og et embetsverk. Finansdepartementet 2006
Einar Lie: Mellom fortid og fremtid, i Den gamle regjeringsbygningen 100 år- et byggverk og et embetsverk. Finansdepartementet 2006
Thorbjørn Gjølstad: «Hvordan skaffe inntekter?» I Finansdepartementet 200 år, Finansdepartementet 2014
Astri Tverstøl: «Økonomiforvaltning i staten: Fra pengekonvolutter til målstyring.» I Finansdepartementet 200 år.
Tore Grønli: Sentraladministrasjonens historie etter 1945, Fagbokforlaget 2009
Toralf Sandø: «Historien om handlingsregelen», Aftenposten 8. nov. 2013

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Regjering og departement

Arild Aspøy