En spisestue er et rom med måltider som hovedformål. Ordet kan også brukes om møbler som hører sammen og har måltid som formål, det vil si spisebord, stoler og eventuelt andre møbler med samme utforming. 

I Norge er spisestue som rom dokumentert fra 1700-tallet. Før dette ble det dekket på et bord i en stue som også hadde andre formål, for eksempel som soverom. Dette var vanlig langt inn på 1900-tallet i bondekulturen, der stuen gjerne også hadde senger og kjøkkenkrok.

Spisestue som eget rom ble på 1800-tallet svært vanlig hos middelklasse og overklasse utenfor den gamle bondekulturen. I noen tilfeller ble ikke spisestuen brukt til daglige måltider. De ble i stedet inntatt på kjøkkenet. I nybygg etter ca. 1945 ble det færre særskilte rom som spisestue. De ble avløst av stuer med åpne løsninger der det var plass til både spiseplass og salong.

Spisestue kan også brukes om selve spiseplassen i en stue med åpen løsning (der det også for eksempel er en salong).

Ordet spisestue kan i tillegg brukes om sammenstilte eller sammenhørende møbler med måltider som hovedformål: Spisebord med stoler til, eventuelt andre møbler som buffé eller vitrineskap. Møblene som kalles spisestue skiller seg i utseende fra typiske kjøkkenmøbler.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.