Himmelseng, seng med tak, «himmel». Senger med forheng fantes allerede i middelalderens Europa, og på 1600-tallet ble disse mer alminnelige blant byborgerne. Den hollandske renessansesengen, som først og fremst påvirket sengeutformingen i Norge i nyere tid, hadde hjørnestolper som raget opp over sengen, med kronlister festet til øvre kant på stolpene. Vangene ble oppdelt i felter, slik det var vanlig på sengene ute i Europa. Mange av disse sengene fikk forheng og ble brukt som stassenger i Norge til langt utpå 1800-tallet. De fikk en dekorativ utforming som varierte i tråd med barokkens, rokokkoens og klassisismens særpreg. Dette gjaldt søyleformer og listprofiler, flatedekorasjoner på sengevangene og ulike måter å drapere forhengene på.

Himmelsengen fikk stor utbredelse også på bygdene i Norge. Selv i avstengte bygder som Setesdal kom renessanseutformede senger i bruk allerede på 1700-tallet. Også i loftene fikk denne staselige og litt monumentale sengeformen innpass.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.