Himmelseng er en seng med tak, «himmel». Senger med forheng fantes allerede i middelalderens Europa, og på 1600-tallet ble disse mer alminnelige blant byborgerne.

Den hollandske renessansesengen, som først og fremst påvirket sengeutformingen i Norge i nyere tid, hadde hjørnestolper som raget opp over sengen, med kronlister festet til øvre kant på stolpene. Vangene ble oppdelt i felter, slik det var vanlig på sengene ute i Europa. Mange av disse sengene fikk forheng og ble brukt som stassenger i Norge til langt utpå 1800-tallet. De fikk en dekorativ utforming som varierte i tråd med barokkens, rokokkoens og klassisismens særpreg. Dette gjaldt søyleformer og listprofiler, flatedekorasjoner på sengevangene og ulike måter å drapere forhengene på.

Himmelsengen fikk stor utbredelse også på bygdene i Norge. Selv i avstengte bygder som Setesdal kom renessanseutformede senger i bruk allerede på 1700-tallet. Også i loftene fikk denne staselige og litt monumentale sengeformen innpass.

  • Forrest, Tim. Schibsteds store bok om antikke møbler : Hvordan bestemme periode og gjenkjenne detaljer og utforming. Schibsted forlag. Oslo, 1999.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.