Tømrer, faglært yrkesutøver som bygger og monterer ulike typer trekonstruksjoner. Sentrale arbeidsområder er konstruksjons- og innredningsarbeid i bygninger i tre, mur, stål eller betong, produksjon og montering av elementer, moduler og innredninger, lafting og rehabilitering og vedlikehold av bygninger. Opplæringen skjer normalt ved to år i videregående skole og to år i lære i bedrift. Skoledelen består av et videregående trinn 1-kurs i bygg- og anleggsteknikk og et videregående trinn 2-kurs i byggteknikk. Opplæringen på arbeidsplassen avsluttes med en svenneprøve. I 2013 var det i alt 1779 som gikk opp til prøven i tømrerfaget og 1629 som besto. Det er mulig å bli mester i faget ved videre opplæring i samsvar med Mesterbrevloven (Lovdata). Ved utløpet av 2015 var det 8167 i Norge som var aktive som bygg- og tømrermester og 117 som var aktive som mur- og bygg/tømrer mester.

Faget kan føres tilbake til de eldste byggverk av tømmer, og omfattet opprinnelig ikke bare husbygging, men også tilvirkning av inventaret. Da møblene ble mer forseggjort, oppstod snekkerfaget. Tømrerne, tidligere kalt tømmermenn, laget også skjelettet (bindingsverket) til hus, da man begynte å mure disse av stein. Skipsbygging ble utført av skipstømmermenn, som etter hvert skilte seg ut som en egen gruppe i faget. På 1600-tallet begynte tømmermenn (mestere i faget) å opptre som entreprenører ved byggearbeider, og på 1700-tallet benevnes de til dels byggmestere. Noe tømmermannslaug eksisterte ikke i den gamle laugstid, og den første sammenslutning som kjennes er fra 1846. Siden 1919 har tømrermesterne vært organisert i Norges Byggmesterforbund, som inngår i Byggenæringens Landsforening.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.