volutt

Jonisk kapitel fra Athena Polias' tempel i Priene (ca. 350-334 f.Kr.), tegnet av Pytheas.
Jonisk kapitel
Av .

Volutt. Santa Maria della Salute i Venezia, tegnet av Baldassare Longhena og bygd omkring midten av 1600-tallet. Store volutter formidler overgangen mellom taket og tårnet med den store kuppelen.

.

Artikkelstart

Volutt er et dekorativt arkitekturelement, formet som en opprullet spiral, som i det joniske kapitél eller voluttkapitél. Det er også brukt på antikke romerske sarkofager og i forbindelse med konsoller (såkalte modiljonger).

Faktaboks

Uttale
volˈutt
Etymologi
av latin: volutus = rullet

Middelalderen brukte ikke volutten, men under renessansen ble den brukt på nytt i en friere form, og ble et yndlingsmotiv under barokken, da i en mer S-lignende form som formidlende ledd mellom horisontale og vertikale arkitektoniske elementer.

Et tidlig eksempel fra renessansen er voluttene på Filippo Brunelleschis kuppellanterne (1445-61) på domkirken i Firenze; deretter Leone Battista Albertis sydfasade på Santa Maria Novella i samme by, hvor Alberti formidlet overgangen mellom første og andre «etasje» i kirkens basilikatverrsnitt med volutter på hver side.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg