Bruksbo Tegnekontor

Den nyutdannede Torbjørn Afdal ble ansatt på Bruksbo tegnekontor i 1946. Han var en av etterkrigstidens mest produktive møbeltegnere. I 1955 tegnet Afdal spisestuen Form for Nesjestranda Møbelfabrikk. Spisestuestolen hadde bueformet toppstykke med elegante sammenføyninger i overgangen mellom ryggen og de korte armlenene. Form ble tildelt gullmedalje på håndverksmessen «So wohnt Europa» i München i 1959.

Den følgende tiårsperioden tegnet Torbjørn Afdal solide modeller. Han raffinerte de formmessige kvalitetene og foretrakk eksklusive materialer som teak, palisander og lær. Lenestolen Hunter fra 1960 og den populære spisestuestolen Darby (omtrent 1962) er to modeller som føyet seg inn rekkene av Afdals designklassikere.

Samtidig formga Afdal en rekke barskap og skrivebord. De eksklusive skrivebordene Svebo, Duo, Tele og Bali ble med små variasjoner produsert over de samme konstruksjonsprinsippene. Barskapet Times var enkelt konstruert og tilpasset en rasjonell produksjon, sammenlignet med det mer påkostede skapet Fokus.

Torbjørn Afdals konferansemøbelserie Minerva slo godt an i både inn- og utland. Særlig ble konferansestolene i lær og palisander (i både høy og lav utgave) produsert over lang tid. Hans kanskje mest kjente møbel er flerbruksbenken Krobo. Den var å få i flere lengder og trematerialer. I tillegg kunne den kompletteres med ulike moduler tilpasset LP-plater og Hi-Fi-utstyr. Sammen med Hesland utviklet han også den populære veggseksjonen Veggen de Luxe.

Rolf Hesland ble ansatt på tegnekontoret i 1950. De første årene formga han en rekke stoppede lenestoler, som Metro og Tuba. I 1958–1959 tegnet Hesland den innovative og elegante armlenestolen Fox. Han utviklet over tid flere populære kombinasjonsmøbler. Kombi (rundt 1962) kunne kjøpes stykkevis – som seng, skap, hyller og skuffer – alt etter økonomi og behov.

Seksjonsmøblementet Tema var tilpasset offentlige innredninger og var å få som stoler, sofaer og bord. LP-platekurven Scala er Heslands kanskje mest kjente enkeltmøbel. Den ble laget i sponplate med dekkfiner i teak eller palisander.

Da Per Tannum i 1958 etablerte brukskunstorganisasjonen PLUS i Fredrikstad, ble også et møbelmodellverksted opprettet. De utførte prototyper for Bruksbo Tegnekontor og en rekke møbelprodusenter. Torbjørn Afdal var kunstnerisk leder for verkstedet.

Harry Moen og Torbjørn Afdal tegnet flere furumøbler for Steinstads Snekkerverksted. En spisestue med bord, stoler, benk og hjørneskap i furu fikk navnet Biri. Furumøblene ble snart utvidet, og andre på tegnekontoret deltok i utviklingen. Alle Biri-møbler kom i kvistfri trehvit furu, lutet/lakkert eller fargebeiset og lakkert. Enkelte av møblene ble markedsført som Biristrand. Biri-møbler ble også produsert ved Ivar Nords Møbelfabrikk på Hundorp.

Ivar Nords Møbelfabrikk produserte også Torbjørn Afdals byggereolsystem Flexbo i furu. En annen furusuksess var Afdals byggreolsystem Forum. I andre halvdel av 1960-tallet tegnet han også Slemdal for Svein Bjørneng. Den var tuftet på svenske gustavianske bymøbler av provinsiell karakter. Serien ble senere overtatt av Alvdalsmøbler.

På begynnelsen av 1960-tallet var det en del utskiftinger på Bruksbo Tegnekontor. Harry Moen sluttet rundt 1960, og Norvald Rydjord kom inn. Han sluttet etter kort tid og ble avløst av Gunleik Svartdal høsten 1961. I stedet for å jobbe direkte med hjemmemøbler fokuserte han på kontraktmarkedet. Hoteller, firmaer og institusjoner ble Svartdals oppdragsgivere.

Han armstol Geilo i furu og hud ble brukt til innredningen av Gaustablikk Høyfjellshotell i Telemark (1970). Den ligner en stolpekonstruert stol med bein av rundstaver. Et høydepunkt i 1980-årene var Svartdals nye stol med navnet Fox. Signifikant for Fox er konstruksjonen i rundstaver i bøk med spent hud til sete og rygg. Stolen var kostbar og ble kun solgt til kontraktmarkedet.

I 1967 begynte Peter Opsvik som deltids frilansdesigner for Bruksbo. Et av hans første produkter var modell 1001. Lenestoler og sofaer i serien er konstruert av plank i standard dimensjoner i palisanderbeiset tre. Stilen røpte at det nå var nye koster i norsk møbelindustri, og den sto fram som en reaksjon mot kostbare møbler. Året etterpå tegnet Opsvik sofaen Layout som er regulerbar i både rygg og sete.

Etter oljekrisen på begynnelsen av 1970-tallet ble det stadig vanskeligere for norsk eksportnæring. Bruksbo og deres samarbeidspartnere ble rammet av etableringen av møbelvarehusene som solgte rimeligere møbler. Dette var et marked Bruksbo ikke ønsket å slå seg inn på. Et hardt slag for Bruksbo var da Stranda Industri gikk konkurs rundt 1978. Plutselig mistet Bruksbo en tredjedel av omsetningen.

Stadig flere i Bruksbo ble arbeidsledige eller permitterte i løpet av 1980- og 1990-tallet. I 1996 var det bare fire ansatte igjen. På 2000-tallet hadde de fleste fabrikkene gått konkurs eller sagt opp avtalen med Bruksbo.

I dag er arven etter Bruksbo noen tusen bevarte møbeltegninger fra norsk designs storhetstid.