Bruksbo Tegnekontor

Veggen de Luxe fra Bruksbo Tegnekontor ved Torbjørn Afdal og Rolf Hesland. Produsert av Ringerike Møbel- og Trevarefabrikk.

Ukjent. Gjengitt med tillatelse

Bruksbo Tegnekontor var i tre tiår et av Norges ledende kontorer for kvalitetsmøbler av høy designkarakter. De formga møbler til flere titalls møbelprodusenter, og på midten av 1960-tallet var en stor prosentandel av norske eksportmøbler tegnet ved Bruksbo. Tegnekontorets mest kjente formgiver var Torbjørn Afdal, som også stod bak bestselgeren Krobo-benken.

Bruksbo Tegnekontor ble etablert i 1941 av interiørarkitekt Arne Remlov og Per Tannum, som drev møbelforretningene P.T. Møbler og Møbel-Tannum. Den første tiden formga Remlov møbler for Tannums møbelforretninger. I 1941–42 ble Bruksbo utvidet med interiørarkitektene Gunnar Eriksen og Runar Børresen. Møblene deres var i en oppmyket funksjonalistisk stil, preget av materialknappheten under andre verdenskrig.

Den nyutdannede Torbjørn Afdal (1917–1999) ble ansatt på Bruksbo tegnekontor i 1946. Han var en av etterkrigstidens mest produktive møbeltegnere. I 1955 tegnet Afdal spisestuen Form for Nesjestranda Møbelfabrikk. Spisestuestolen hadde bueformet toppstykke med elegante sammenføyninger i overgangen mellom ryggen og de korte armlenene. Form ble tildelt gullmedalje på håndverksmessen So wohnt Europa i München 1959.

Den følgende tiårsperioden tegnet Torbjørn Afdal solide modeller. Han raffinerte de formmessige kvalitetene og foretrakk eksklusive materialer som teak, palisander og lær. Lenestolen Hunter fra 1960 og den populære spisestuestolen Darby (ca. 1962) er to modeller som føyet seg inn rekkene av Afdals designklassikere.

Samtidig formga Afdal en rekke barskap og skrivebord. De eksklusive skrivebordene Svebo, Duo, Tele og Bali ble med små variasjoner produsert over de samme konstruksjonsprinsippene. Barskapet Times var enkelt konstruert og tilpasset en rasjonell produksjon, sammenlignet med det mer påkostede skapet Fokus.

Torbjørn Afdals konferansemøbelserie Minerva slo godt an i både inn- og utland. Særlig ble konferansestolene i lær og palisander (i både høy og lav utgave) produsert over lang tid. Hans kanskje mest kjente møbel er flerbruksbenken Krobo. Den var å få i flere lengder og trematerialer. I tillegg kunne den kompletteres med ulike moduler tilpasset LP-plater og Hi-Fi-utstyr.

Rolf Hesland (f. 1926) ble ansatt på tegnekontoret i 1950. De første årene formga han en rekke stoppede lenestoler, som Metro og Tuba. I 1958/59 tegnet Hesland den innovative og elegante armlenestolen Fox. Han utviklet over tid flere populære kombinasjonsmøbler. Kombi (ca. 1962) kunne kjøpes stykkevis – som seng, skap, hyller og skuffer – alt etter økonomi og behov.

Seksjonsmøblementet Tema var tilpasset offentlige innredninger og var å få som stoler, sofaer og bord. LP-platekurven Scala er Heslands kanskje mest kjente enkeltmøbel. Den ble laget i sponplate med dekkfiner i teak eller palisander. Sammen med Afdal utviklet han veggseksjonen Veggen de Luxe.

Da Per Tannum i 1958 etablerte brukskunstorganisasjonen PLUS i Fredrikstad, ble også et møbelmodellverksted opprettet. De utførte prototyper for Bruksbo Tegnekontor og en rekke møbelprodusenter. Torbjørn Afdal var kunstnerisk leder for verkstedet samtidig som han ledet tegnekontoret.

I tillegg til Afdal og Hesland arbeidet Harry Moen, Peter Opsvik og Gunleik Svartdal for Bruksbo Tegnekontor – for å nevne noen.

I løpet av en 30-årsperiode formga Bruksbo Tegnekontor møbler til flere titalls møbelprodusenter. I 1965 var 6 ½ prosent av alle solgte norske møbler på hjemmemarkedet tegnet ved Bruksbo, og 20 prosent av alle eksporterte møbler var Bruksbo-modeller. 

  • Yvenes, Marianne mfl (red.). Et PLUS i norsk designhistorie. Brukskunstorganisasjonen PLUS 1958-1978. Fredrikstad Museum/Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Fredrikstad/Oslo, 2008.
  • Linder, Mats. Norske Designmøbler 1940-1975. Samler & Antikkbørsen. Drammen, 2011.
  • Linder, Mats. Bruksbo Tegnekontor. Samler & Antikkbørsen, 7/2011. Drammen, 2011.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.