Armstol
Armstol i nyrokokko-stil fra slutten av 1800-tallet.
Liggemøbel
Divan i nyrokokko stil fra slutten av 1800-tallet.

Nyrokokko er en stilbevegelse på 1800-tallet, særlig innen kunstindustri, som grep tilbake til rokokkoens formgivning.

Faktaboks

Uttale
nˈyrokˈokko

Nyrokokkoens utgangspunkt

Nyrokokkoen oppstod først i Storbritannia og Frankrike i 1820- og 1830-årene, og spredte seg i løpet av kort tid til resten av Europa. Den utviklet seg naturlig fra biedermeierstilen, enkelte steder også i kontakt med kontinuerlig tradisjon fra rokokko.

Tilbakeskuende tid

1800-tallets kunstindustri var til stor del tilbakeskuende, og kalles derfor ofte for historismen. Kunsthistorikere omtalte lenge historismen som stilforvirringens periode. I det samme tidsrommet bestemte Stortinget at laugene skulle oppløses. Tradisjonen med svenner som brakte med seg inspirasjon og nye stiler til Norge fra svennevandring i Europa forsvant. Parallelt opplevde samfunnet en langsom mekanisering der fabrikkene i større grad tok i bruk vann- og dampkraft.

Produksjonen ble rasjonalisert for å kunne lage varer raskere til konkurransedyktige priser. Utviklingen gikk på bekostning av kvaliteten. Møbler var et område der forskjellen var tydelig. Finér ble skåret langt tykkere enn tidligere. Utforming av møblene tenderte å bli mer klumpete, uten raffinementet de hadde da de ble laget uten innblanding av tidsbesparende maskiner.

Former og gjenstander

Den engelske nyrokokkoens møbler var sterkt inspirert av Thomas Chippendale. I 1754 publiserte han Gentleman and Cabinet-Maker's Director. Boken ble utgitt i mange opplag og påvirket flere generasjoner møbelsnekkere. Likevel var det forskjell på utførelsen. Typisk for 1800-tallets møbler var dypere skjæring og mer symmetrisk komposisjon. Fra omkring 1830 ble spiralfjærer tatt i bruk som stopningsmateriale for bedre sittekomfort.

Norske nyrokokkomøbler ble laget i edle treslag, som mahogni og valnøtt. Et typisk særtrekk for tidens stoler rundt midten av 1800-tallet var den ballongformede ryggen. Foretrukne møbelstoffer var silkedamask og korsstingsbroderier. Konsollbord med tilhørende speil ble oftere utstyrt med støpt og forgylt gipsdekor, heller enn skåret i tre som under rokokkoen. I tillegg var speilglasset i ett stykke, mens det på 1700-tallet var delt.

Gjennom nyrokokkoen vokste tekstilindustrien kraftig. Det resulterte i rimeligere tekstiler. Puter og vevde gulvtepper med blomstermønster ble vanlig i byborgerens bolig.

Gullsmedkunst og pressglass

Gullsmedkunsten opplevde en dramatisk utvikling tidlig på 1800-tallet. I Norge var J. Tostrup en foregangsbedrift med tanke på mekanisering. Firmaet var det første til å stanse ut deler fra sølvplater. Disse standardiserte delene ble solgt som halvfabrikata til andre bedrifter som laget smykker, bestikk og andre kostbarheter. Resultatet var at flere bedrifter laget likedane, eller tilsvarende produkter.

Fra midten av 1800-tallet begynte Hadeland Glassverk produksjonen av pressglass. Teknikken tillot en større form for tredimensjonale effekter enn det munnblåste glasset.

I likhet med 1700-tallets stil holdt nyrokokkoen seg i det vesentlige til interiøret og blomstret i tiden 1840–1860. I 1880-årene kom stilen tilbake igjen, for så å bli avløst av art nouveau i 1890-årene.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Thue, Anniken red. (1987). Plysj, palmer og pomponger : En hyllest til historismens epoke 1840–1900, Vestlandske Kunstindustrimuseum
  • Miller, Judith (2000). Byantikviteter, Cappelen
  • Gjerdi, Trond (1976). Møbler i Norge, H. Aschehoug & Co.
  • Hjelde, Gunnar (1997). Stillære, rom og møbelkunst fra 1850 til i dag, Novus forlag
  • Snodin, Michael & John Styles (2004). Design & Decorative Arts : Victorian Britain 1837–1901, V&A Publications

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg