interiørarkitekt

Idéutvikling og skissearbeid
Av .
Interiørarkitekten bruker både digital og manuell tegning som planleggingsverktøy
Av .
Romløsning illustrert med datategnet perspektiv
Av .
Materialcollage til interiør. Valg av farger og materialer er en viktig del av interiørarkitektens arbeid
Av .

En interiørarkitekt er en person som har som yrke å utforme rom og møbler som oppfyller menneskers behov for hensiktsmessige, estetiske og funksjonelle interiør i alle typer rom og bygninger.

Innenfor rammen av en bygningskonstruksjon, eller annen ytre begrensning, former interiørarkitekten interiør med faste og løse elementer, basert på analyse av praktiske og emosjonelle behov hos mennesker i ulike situasjoner og miljø. Interiørarkitekten former rommet til et ønsket estetisk uttrykk og en bestemt atmosfære, og arbeider med utgangspunkt i brukernes behov og den funksjon de enkelte rommene skal ha. Til sammenligning arbeider en bygningsarkitekt med utgangspunkt i interiøret som en del av bygningens totale arkitektur.

Oppgaver

De fleste interiørarkitekter utformer interiør, møbler og gjenstander i eksisterende eller planlagte bygninger, både offentlige og private. Eksempler er kontorer, hoteller, butikker, serveringssteder, skoler, institusjoner innen kultur og helse, private boliger.

Noen interiørarkitekter velger å spesialisere virksomheten innen andre områder, for eksempel innen utstillingsdesign, møbel- og gjenstandsdesign eller scenografi.

Oppgavene til en interiørarkitekt kan oppsummert sies å være:

  • Registrere og analysere de eksisterende rammene som oppgaven skal løses innenfor.
  • Kartlegge og analysere brukerbehov og funksjoner som interiøret skal dekke.
  • Utforme og utvikle ideer og fysiske løsninger som dekker ønskede funksjoner og brukernes behov for opplevelse og hensiktsmessighet i interiøret.
  • Bidra med teknisk og estetisk kunnskap og dokumentasjon som sikrer funksjonelle, estetiske og holdbare løsninger.
  • Være bindeledd og formidler mellom brukerne og byggeprosessen.

Utdannelse

Normal utdanningstid for interiørarkitekter er fem år, fordelt på treårig bachelorgrad og toårig mastergrad.

Kunsthøgskolen i Oslo og Universitetet i Bergen (tidligere Kunsthøgskolen i Bergen) utdanner interiørarkitekter og møbeldesignere med mastergrad. Utdannelsen ved disse skolene er felles for interiørarkitektur og møbeldesign på bachelornivå og spesialisering på masternivå innenfor en mastergrad i design.

Tittelen interiørarkitekt er ikke beskyttet. For medlemskap i Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening kreves utdanning på masternivå. Medlemmene i NIL benytter tittelen interiørarkitekt MNIL eller møbeldesigner MNIL.

Historie

Interiørarkitekt ble etablert som selvstendig profesjon i Norge da Interiørarkitektenes forening (IAF) ble stiftet i 1945. Senere endret foreningen navn til Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL).

Fra 1800-tallet i Norge hadde både arkitekter, møbeltegnere og kunstnere designet interiør i store, representative offentlige bygg og boliger. De fleste av dem hadde grunnleggende utdanning fra Den Kongelige Tegneskole i Christiania, etablert i 1818, som senere ble til Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS), og gjerne tilleggsutdannelse fra utlandet.

Marie Karsten, som gikk ut av Tegneskolen i 1898 og fikk tilleggsutdannelse fra Royal College of Art i London, regnes som Norges første praktiserende interiørarkitekt. Hun var nær knyttet til den norske brukskunstbevegelsen og var inspirert av svenske Ellen Key og den engelske Arts & Crafts-bevegelsens ideer om «skjønnhet for alle», ideer som hadde både et sosialt og estetisk program.

Spesialisert utdanning for interiørarkitekter startet fra siste del av 1930-årene, da arkitekt Arne Korsmo var leder av møbeltegnerutdannelsen ved SHKS og arkitekt Knut Knutsen var overlærer. Utdanningen ble videreutviklet til å omfatte design av rom og møbler som en helhet som ble kalt romdesign, delvis basert på Bauhaus-skolens ideer om «Gesamtkunstwerk» – om rommet som et helhetlig kunstverk. Videre hadde utdanningen et mål om å forbedre folks livskvalitet gjennom utforming av gode arkitektoniske rom. Profesjonen i Norge har siden vært forankret i denne tradisjonen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Bergan, G. Ø, og T. Dysthe, Ny nordisk innredningsstil i Klingenberg, E. S. (red.) (2015), Interiørarkitektur, Oslo: Scandinavian Academic Press
  • Aas, A., (red.) (1995), Rom og møbler gjennom 50 år, NIL 1945-1995, jubileumsbok
  • Borthen, T.S, Michl, J. og Skjerven, A (1993) Glimt fra Tegneskolens historie, i Jubileumsbok SHKS, Kunst og Design i 175 år, Oslo: SHKS
  • Lien, M.L. (red.), Interiør og møbler, NILs årbok 2018.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg