Sjøkreps, Nephrops norvegicus, er en art av langhalekreps innen orden tifotkreps. Dette er et krepsdyr med stor utbredelse, og som fiskes i store mengder.

Sjøkreps blir 24 - 25 cm lang.  Den har et stort ryggskjold, og en leddet bakkropp med halevifte. Sjøkreps er meget mindre enn hummer, og har lange, men mye slankere klør enn den. Fargen er lyserød eller oransje, og skifter ikke når den kokes, slik som hos hummer. Øynene er nyreformet, og det har gitt opphav til det vitenskapelige navn «Nephrops». Synet er viktig, ikke minst når de leter etter mat, som kan være andre krepsdyr, bløtdyr, børstemark og åtsler. Hunnen gyter flere hundre egg om sommeren, og de bæres under bakkroppen helt til neste vår.

Sjøkreps er utbredt i Atlanterhavet fra Marokko til Island og norskekysten til Nord-Norge. Den finnes også i Middelhavet.  Bestanden i Skagerrak og deler av Nordsjøen blir fisket fra Norge, Danmark og Sverige. Sjøkreps lever på bløtbunn eller sandblandet mudder eller leire, der de graver huler eller ganger. Hunnene går sjelden ut av hulene sine når de bærer egg.

Sjøkreps fiskes med teiner eller en spesiell sjøkrepstrål, som slepes over bunnen. I Norge tas også en god del sjøkreps som bifangst i reketrål. Fangstene domineres av hanner, fordi hunnene går mindre ut av hulene. Det tas store fangster rundt Storbritannia, og i Danmark er dette fisket meget viktig. På dansk kalles sjøkreps for jomfruhummer.

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.