Parfyme, løsning av velluktende essenser i alkohol eller vann. Løsningen er tilsatt fikseringsmidler for å gjøre parfymen virksom gjennom forholdsvis lang tid. Det er viktig at de enkelte bestanddelene er til stede i riktig fortynning og forhold, idet i og for seg velluktende stoffer ved sammenblanding kan gi ubehagelig lukt. Luktestoffene kan være naturlige eller syntetiske. Til de naturlige hører de animalske (som ambra, castoreum, moskus og civet) og de vegetabilske eteriske oljene og de egentlige blomsteroljene (appelsin-, rose-, fiol-, sjasminolje o.a.). Syntetiske luktestoffer kan være basert på stoffer isolert av eteriske oljer eller fremstilt av organiske forbindelser utvunnet f.eks. av tjære eller petroleum.

Begrepet parfyme er i snever betydning forbeholdt de mest konsentrerte og kostbare produkter og appliseres i meget små mengder på utvalgte steder på huden. De mer uttynnede varer omsettes ofte under navn med det franske prefikset eau, 'vann', f.eks. eau de Cologne, og påføres gjerne mer rundhåndet.

Parfymeoljer (eteriske oljer) brukes også som tilsetning til kosmetika, såpe o.l. for å gjøre dem velluktende.

Fabrikker for fremstilling av parfymer, parfymerier, har vært drevet helt fra oldtiden. I antikken var bruken av parfyme svært stor, særlig blant egyptere, romere, persere og kinesere. Venezia overtok på 1200-tallet kontrollen over handelen med eteriske oljer, og dette var årsaken til en voksende parfymeindustri i Europa.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.