Såpe i tradisjonell form fremstilles ved hjelp av en basisk løsning og fett. Som råstoff anvendes ofte natronlut eller kalilut sammen med en rekke ulike typer fett som talg, kokosfett, smult, fiskeolje, olivenolje og olein.
Fettmolekylene er såkalte triglyserider, der tre fettsyrer er festet til ett glyserolmolekyl. Ved reaksjonen med lut spaltes triglyseridet til frie fettsyrer og glyserol. Fettsyrene reagerer med luten og danner natrium- eller kaliumsalter, det vil si såpe. Hvis glyserol skilles fra såpen, kalles den kjernesåpe, og hvis glyserol ikke fjernes, kalles den limsåpe.
I den tradisjonelle produksjonsprosessen smeltes fett med damp og røres litt etter litt sammen med lut i overskudd. Forsåpningen skjer gjennom 5–10 timers koking, og man får et tyktflytende såpelim. Siden såpelimet består av både såpe og uønskede kjemikalierester, filtreres og renses det ytterligere før det kan brukes. For å skille glyserolet fra såpen tilsettes koksalt i en prosess som kalles utsalting. Når såpen er fullstendig utskilt, fjernes underluten, som er en løsning av glyserol, salt og vann. Vann, salt og litt lut tilsettes for å forsåpe mulig uomdannet fett, og blandingen kokes til såpen blir klar, hvorpå underlut igjen skilles fra i en prosess som kalles sliping. Såpekjernen tappes av, tilsettes farge og duft, kjøles og stivner.
Den tradisjonelle, satsvise såpekokingen er tidkrevende og erstattes nå mer og mer av raskere kontinuerlige prosesser. Disse finnes i mange varianter og baseres enten på lut og fett som skissert ovenfor, eller på en direkte reaksjon av lut med frie fettsyrer. Fettsyrene utvinnes da på forhånd ved spalting av fett med vann under høyt trykk, 40–55 bar og høy temperatur, 240–270 °C. Reaksjonen foregår i motstrøm i høye tårn der vann mates inn på toppen og smeltet fett i bunnen. Etter hvert som fettet spaltes, løses det frigjorte glyserolet i vannfasen og tas ut i bunnen av tårnet sammen med vannet, mens fettsyrene tas ut på toppen. De renses deretter ved vakuumdestillasjon.
Til finere toalettsåpe brukes ren kjernesåpe som høvles til spon, tørkes til 5–8 prosent vanninnhold, blandes i eltemaskiner med parfymer og fargestoffer og presses i stykker av passende form.
Brukes kokosfett eller palmekjerneolje, fås limsåpe som blir hardt uten utsalting. Forsåpningen skjer lett når man rører smeltet fett sammen med sterk natronlut ved 20–30 °C. Ved tilsetning av glyserol eller alkohol til limsåpe fås transparentsåpe som er gjennomsiktig og flytende.
Såper som produseres av flytende fettstoffer fra fiske- og planteoljer sammen med kalilut, kalles kalisåpe. Grønnsåpe i pastaform har vært den viktigste av disse. Flytende såpe er også kalisåpe, men fremstilles nå ofte av destillerte fettsyrer.
Kommentarer (2)
skrev Thomas Hustad
skrev Bjørn Pedersen
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.