såpe

Såpe, fast eller flytende, vannløselig rengjøringsmiddel laget av fettstoffer og lut (kalium- og natriumhydroksid).

Såpe virker ved at den (i løsning med vann) fukter og emulgerer fett eller smuss, slik at dette kan skylles vekk. Skummet som dannes, har ingen egentlig rengjørende virkning, men har betydning for den psykologiske opplevelsen av rengjøringen. Såpe brukes i toalettsåper til personlig hygiene og i husholdningssåper til alminnelig rengjøring. Tilsetter man kalsium- eller magnesiumsalter til en såpeløsning, utfelles uløselige salter (kalksåpe, magnesiasåpe). Bruk av såpe i hardt vann fører derfor til at kalken forbruker såpe og kalksåpe faller ut, f.eks. på tøy under skylling. Vanlig salt (saltvann) fører på samme måte til at såpen ikke skummer. Bl.a. til klesvask er såpe stort sett erstattet av syntetiske vaskemidler, som ikke på samme måte påvirkes av vannkvaliteten.

Som råstoff brukes lut (natriumhydroksid/natronlut eller kaliumhydroksid/kalilut) og fett (talg, kokosfett, smult, fiskeolje, olivenolje, olein o.l.).

Fettmolekylene er såkalte triglyserider der tre fettsyrer er festet til ett glyserolmolekyl. Ved reaksjonen med lut spaltes triglyseridet til frie fettsyrer og glyserol. Fettsyrene reagerer straks med luten og danner natrium- eller kaliumsalter, dvs. såpe. Hvis glyserol skilles fra såpen, kalles den kjernesåpe, hvis glyserol ikke fjernes kalles den limsåpe.

I den tradisjonelle produksjonsprosessen smeltes fett med damp og røres litt etter litt sammen med lut i overskudd. Forsåpningen skjer gjennom 5–10 timers koking og man får et tyktflytende såpelim. For å skille glyserolet fra såpen tilsettes koksalt (utsalting). Når såpen er fullstendig utskilt, fjernes underluten, en løsning av glyserol, salt og vann. Vann, salt og litt lut tilsettes for å forsåpe mulig uomdannet fett, og blandingen kokes til såpen (kjernen) blir klar, hvorpå underlut igjen skilles fra (sliping). Såpekjernen tappes, kjøles og stivner.

Den tradisjonelle, satsvise såpekokingen er tidkrevende og erstattes nå mer og mer av raskere kontinuerlige prosesser. Disse finnes i mange varianter, og baseres enten på lut og fett som skissert ovenfor, eller på en direkte reaksjon av lut med frie fettsyrer. Fettsyrene utvinnes da på forhånd ved spalting av fett med vann under høyt trykk, 40–55 bar og høy temperatur, 240–270 °C. Reaksjonen foregår i motstrøm i høye tårn der vann mates inn på toppen og smeltet fett i bunnen. Etter hvert som fettet spaltes, løses det frigjorte glyserolet i vannfasen og tas ut i bunnen av tårnet sammen med vannet, mens fettsyrene tas ut på toppen. De renses deretter ved vakuumdestillasjon.

Til finere toalettsåpe brukes ren kjernesåpe, som høvles til spon, tørkes (til 5–8 % vanninnhold), blandes i eltemaskiner med parfymer og fargestoffer, og presses i stykker av passende form.

Brukes kokosfett eller palmekjerneolje, fås et såpelim som blir hardt uten utsalting (limsåpe). Forsåpningen skjer lett når man rører smeltet fett sammen med sterk natronlut ved 20–30 °C. Ved tilsetning av glyserol eller alkohol til limsåpe fås transparentsåpe.

Såper som produseres av flytende fettstoffer (fiske- og planteoljer) og kaliumhydroksid uten utsalting, kalles kalisåpe. Grønnsåpe i pastaform har vært den viktigste av disse. Flytende såpe er også kalisåpe, men fremstilles nå ofte av destillerte fettsyrer.