Kart over norske fylker
Fra 1. januar 2024 er det 15 fylker i Norge.
Kart over norske fylker
Av .
Trøndelag fylke
Nytt skilt på fylkesgrensen mellom Trøndelag og Møre og Romsdal, fylkesvei 65, Storås, ved sammenslåingen av de tidligere fylkene Nord- og Sør-Trøndelag.
Trøndelag fylke
Av /NTB scanpix.

Et fylke er et geografisk og administrativt område. Fylkene er en del av lokalforvaltningen i Norge, og skal ivareta en rekke offentlige oppgaver. Dette dreier seg om oppgaver som er for omfattende til at de enkelte kommuner kan løse dem på egen hånd, eller oppgaver som sikrer at statlige vedtak og interesser blir ivaretatt på lokalt nivå. Fylkene har blant annet ansvar for videregående opplæring og fylkesveier.

Faktaboks

Etymologi
norrønt fylki, avledet av folk

Den øverste lederen av den statlige fylkesadministrasjonen kalles statsforvalter. Den folkevalgte myndigheten i et fylke kalles fylkeskommune.

Norge har 15 fylker fra 1. januar 2024.

Med unntak av Oslo, som både er en kommune og et fylke, er det flere kommuner innenfor hvert fylke. Fylkesinndelingen er i endring i forbindelse med den såkalte regionreformen.

Statsforvalter og fylkeskommune

Valgerd Svarstad Haugland
Valgerd Svarstad Haugland ble utnevnt til fylkesmann (fra 2021 statsforvalter) i Oslo og Akershus i 2011, og dermed regjeringens representant i de to fylkene. Her fra et arrangement 28. september 2016, da hun la fram forslag til kommunestruktur i nye Viken fylke. Viken ble opprettet som nytt fylke i 2020, men ble oppløst i 2024.
Valgerd Svarstad Haugland
Av /NTB scanpix.
Tonje Brenna

Fylkesrådsleder Tonje Brenna (Ap) viser fram adgangskortet til sitt kontor i nye Viken fylkeskommune under en velkomstseremoni, 21. oktober 2019.

Tonje Brenna
Av /NTB scanpix.

Først og fremst utgjør fylkene den regionale administrative og politiske inndelingen av Norge.

Det er to typer styrende organer for fylkene:

  • For det første er fylker gjennom statsforvalteren (inntil 2021 kalt fylkesmannen) et regionalt statlig styringsorgan.
  • For det andre er fylket gjennom fylkeskommunen et lokalt demokratisk styringssystem som ivaretar en rekke tjenesteytende oppgaver for befolkningen – og som et supplement til de ordinære kommuner.

Fylkeskommunen ledes av et fylkesting som velges av befolkningen i fylket. Fylkeskommunene har ivaretatt en rekke oppgaver, hvor det i dag er den videregående utdanning som er den mest ressurskrevende og omfattende oppgaven. Også bygging og vedlikehold av fylkesveger er en viktig oppgave. Andre viktige oppgaver er knyttet til den regionale næringsutvikling, miljøtiltak og offentlig transport. I kjølvannet av den omfattende regionreformen som ble vedtatt i 2017, arbeides det med en ytterligere desentralisering av statlige oppgaver til de reformerte fylkeskommunene.

Når det gjelder den statlige styring og virksomhet på fylkesnivå ivaretas denne gjennom en statsforvalter for hvert fylke (det er felles statsforvalter for Oslo/Akershus). Statsforvalteren utpekes av regjeringen, og er statens representant i fylket. I gjeldende instruks for statsforvaltere (fylkesmannsinstruksen) fra 1981 heter det i § 1: «Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer kan bli fulgt opp». Ifølge denne instruksen skal statsforvalteren «virke til gagn og beste for fylket og ta de initiativ som finnes påkrevd». Statsforvalterembetet fungerer både som tilsynsmyndighet, særlig overfor kommuner, og som klageinstans for vedtak fattet i andre offentlige organer. I tillegg utøver statsforvalteren lovlighetskontroll overfor den kommunale forvaltningen.

Hvert fylke har også fungert som valgkrets ved stortingsvalg. Valgkretsene ble ikke slått sammen da flere av fylkene ble slått sammen i forbindelse med regionreformen. De 19 tidligere fylkene eksisterer dermed fremdeles som valgkretser.

Norges fylker

Fra 1. januar 2024 har Norge følgende 15 fylker:

Fylkesinndelingen i Norge ble endret i forbindelse med den såkalte regionreformen. Stortinget vedtok i 2017 at antallet fylker skulle reduseres fra 19 til 11 gjennom sammenslåinger. Det nye Trøndelag fylke ble opprettet i 2018, mens de øvrige sammenslåingene var gjeldende fra 1. januar 2020.

Historie

Fylker per 2020

Norge har 11 fylker fra 1. januar 2020. Fram til regionreformen som ble gjennomført 2018–2020 var det 19 fylker.

Fylker per 2020
Av /Store norske leksikon.
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Inndelingen i fylker har røtter tilbake til middelalderen, og var et uttrykk for den betydelige selvstendigheten lokale områder hadde når det gjaldt egen rettsforfatning og indre styre for øvrig. Viktige avgjørelser ble fattet på fylkesting.

Etter rikssamlingen og etter hvert som kongemakten ble styrket, ble fylkene brukt som administrative redskaper for kongens embetsverk. I spissen for styret i hver landsdel ble det satt en lendmann, som ble knyttet til kongens hird, fikk jord i veitsle og ble tatt til rådgiver i riksstyret.

I 1308 ble lendmannsstillingene avskaffet og fylkesinndelingen erstattet av en sysselinndeling. Syslene ble kalt for len og sysselmannen kongelig lensmann eller lensherre. Etter eneveldets innføring i 1660 ble betegnelsen len byttet ut med amt (1662), og lensmannen ble kongens befalingsmann. Etter hvert ble tittelen amtmann vanlig. Antallet amt økte etter hvert; fra 15 i 1690 til 17 i 1837 og til 20 i 1866 (med to byamter, Christiania og Bergen). Navnet amt ble endret til fylke i 1918, og tittelen amtmann ble samtidig endret til fylkesmann.

Da Bergen i 1972 gikk inn i Hordaland fylke, ble antall fylker redusert til 19. I 2018 ble Nord- og Sør-Trøndelag slått sammen til Trøndelag fylke, og antall fylker ble da redusert til 18. I 2020 ble antall fylker redusert til 11 i forbindelse med regionreformen. I 2024 ble antallet økt til 15, da Viken (Akershus, Buskerud og Østfold), Vestfold og Telemark og Troms og Finnmark ble oppløst.

Fylker 1866–2017

Tabellen viser fylkene slik de var fra 1866 til 2017. Navnene ble i hovedsak fastsatt i 1918, da de tidligere danske navnene ble byttet til norske.

Nr Navn fra 1919 Navn 1866–1918 I dag
1 Østfold Smaalenenes amt Østfold
2 Akershus Akershus amt Akershus
3 Oslo Christiania Oslo
4 Hedmark Hedemarkens amt Innlandet
5 Oppland Kristians amt Innlandet
6 Buskerud Buskeruds amt Buskerud
7 Vestfold Jarlsberg og Larviks amt Vestfold
8 Telemark Bratsberg amt Telemark
9 Aust-Agder Nedenes amt Agder
10 Vest-Agder Lister og Mandals amt Agder
11 Rogaland Stavanger amt Rogaland
12 Hordaland Søndre Bergenhus amt Vestland
13 Bergen* Bergen amt Vestland
14 Sogn og Fjordane Nordre Bergenhus amt Vestland
15 Møre og Romsdal** Romsdals amt Møre og Romsdal
16 Sør-Trøndelag Søndre Trondhjems amt Trøndelag
17 Nord-Trøndelag Nordre Trondhjems amt Trøndelag
18 Nordland Nordlands amt Nordland
19 Troms Tromsø amt Troms
20 Finnmark Finmarkens amt Finnmark

* Bergen fylke ble slått sammen med Hordaland i 1972.

** Møre og Romsdal het Møre i perioden 1919–1935.

Lista over tidligere navn er ikke fullstendig.

Fakta om fylkene (2018, gammel fylkesinndeling)

Fylke Areal km² Innbyggere (2018) Innbyggere per km² Administrasjons-senter
Østfold 4182 295 420 70,6 Sarpsborg
Akershus 4918 614 026 124,9 Oslo
Oslo 454 673 469 1483,4 Oslo
Hedmark 27 397 196 966 7,2 Hamar
Oppland 25 192 189 870 7,5 Lillehammer
Buskerud 14 910 281 769 18,9 Drammen
Vestfold 2224 249 058 112,0 Tønsberg
Telemark 15 299 173 391 11,3 Skien
Aust-Agder 9157 117 222 12,8 Arendal
Vest-Agder 7276 186 532 25,6 Kristiansand
Rogaland 9378 473 526 50,5 Stavanger
Hordaland 15 460 522 539 33,8 Bergen
Sogn og Fjordane 18 623 110 230 5,9 Hermansverk/Leikanger
Møre og Romsdal 15 121 266 856 17,6 Molde
Trøndelag 41 260 458 744 11,1 Trondheim
Nordland 38 456 243 335 6,3 Bodø
Troms 25 877 166 499 6,4 Tromsø
Finnmark 48 618 76 167 1,6 Vadsø

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Sandkjær Hanssen, Gro; Klausen, Jan Erling; Langeland, Ove (red.) (2012): Det regionale Norge 1950 til 2050, Oslo: Abstrakt Forlag.

Kommentarer (3)

skrev Peder Skjelten

Hei!
Der er ein feil i lista "Fakta om fylkene (2018, gammel fylkesinndeling)" når eg sorterer etter størst og minst.
Finnmark med 76 167 innbyggjarar kjem øvst i lista når ein sorterer etter høgast innbyggjartal, truleg fordi 7 er det høgste sifferet i lista og at lista ikkje skjønnar at den burde sortere etter talet, ikkje høgaste startsiffer.
Det same skjer når eg skal sortere etter Areal km², men ikkje innbyggjarar per km².

svarte Kjersti Kanestrøm Lie

Hei Peder. Tabellen sorterer alfabetisk. Jeg er enig i at det ikke er helt optimalt hvis du er ute etter å sortere på størrelse, men det er sånn er denne tabellen satt opp. Mvh. Kjersti

svarte Peder Skjelten

Det er greitt. Då er de i alle fall klare over det!

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg