fylke

Fylke, betegnelse på den regionale administrative enhet i Norge. Norge er inndelt i 19 fylker.

Fylke Areal km2 Innb. (2007) Innb. per km2 Adm.senter Innb. i adm.senter (2007)1
Østfold 4 182 262 523 62,8 Sarpsborg 99 2271
Akershus 4 918 509 177 103,5 Oslo 839 423
Oslo 454 548 617 1208,4 Oslo 839 423
Hedmark 27 397 188 692 6,9 Hamar 29 479
Oppland 25 192 183 037 7,3 Lillehammer 19 638
Buskerud 14 910 247 655 16,6 Drammen 90 006*
Vestfold 2 224 223 804 100,6 Tønsberg 46 091
Telemark 15 299 166 170 10,9 Skien 85 812*
Aust-Agder 9 157 104 759 11,4 Arendal 31 442
Vest-Agder 7 276 163 702 22,5 Kristiansand 66 636
Rogaland 9 378 404 566 43,1 Stavanger 181 280*
Hordaland 15 460 456 711 29,5 Bergen 220 418
Sogn og Fjordane 18 623 106 194 5,7 Hermansverk/Leikanger 1 965
Møre og Romsdal 15 121 245 385 16,2 Molde 18 631
Sør-Trøndelag 18 848 278 836 14,8 Trondheim 152 845
Nord-Trøndelag 22 412 129 069 5,8 Steinkjer 11 338
Nordland 38 456 235 436 6,1 Bodø 35 618
Troms 25 877 154 136 6,0 Tromsø 53 622
Finnmark 48 618 72 665 1,5 Vadsø 5 073
  1. Gjelder tettstedene. Tettstedene er i offentlig statistikk siden 1999 regnet som sammenhengende tettbebyggelse også der man tidligere har operert med separate tettsteder, f.eks. Fredrikstad (Fredrikstad/Sarpsborg tettsted), Hokksund og Mjøndalen (Drammen tettsted), Porsgrunn (Skien/Porsgrunn tettsted), og Sandnes (Stavanger/Sandnes tettsted).

Staten har en embetsmann, fylkesmann, som har det overordnede ansvar for statlige hensyn i hvert fylke. Oslo og Akershus har felles fylkesmann.

Historie

Fylkene har som administrative enheter røtter tilbake til middelalderen, og var uttrykk for den betydelige selvstendighet de lokale områder hadde når det gjaldt egen rettsforfatning og indre styre for øvrig: Viktige avgjørelser ble fattet på fylkesting.

Etter rikssamlingen og ettersom kongemakten ble styrket, ble fylkene brukt som administrative redskaper for kongens embetsverk. I spissen for styret i hver landsdel ble det satt en lendmann, som ble knyttet til kongens hird, fikk jord i veitsle og ble tatt til rådgiver i riksstyret.

I 1308 ble lendmannsstillingene avskaffet og fylkesinndelingen erstattet av en sysselinndeling. Syslene ble kalt for len og sysselmannen kongelig lensmann eller lensherre. Etter eneveldets innføring i 1660 ble betegnelsen len byttet ut med amt (1662), og lensmannen ble kongens befalingsmann. Etter hvert ble tittelen amtmann vanlig. Antallet amter økte etter hvert, til 15 i 1690, til 17 i 1837 og til 20 i 1866 (med to byamter, Christiania og Bergen). Siden Bergen i 1972 gikk inn i Hordaland er antallet fylker 19. Navnet amt ble endret til fylke i 1918.

Selv om fylkesmannsembetets oppgaver har endret seg over tid, har fylkesmennenes status i vårt politiske/administrative styringssystem i store trekk vært den samme som den var i middelalderen og under eneveldet. I paragra 1 i dagens fylkesmannsinstruks - fra 1981 - slås det fast at "Fylkesmannen er Kongens og Regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og Regjeringens vedtak, mål og retningslinjer kan bli fulgt opp". Ikke minst fungerer dagens fylkesmann som det sentrale bindeledd mellom stat og kommune, der fylkesmannens oppdrag er regulert gjennom om lag 90 ulike lover, hvorav store deler av denne lovgivningen gir fylkesmannen myndighet som kontrollør av den kommunale virksomheten.

Hvert fylke danner også en fylkeskommune.

Videre lesning

Forfatter av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 25.11.2013.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Lokalforvaltning

Tore Hansen Universitetet i Oslo

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.