Oppland - tidligere fylke

Faktaboks

Landareal
23 776 km²
Innbyggertall
189 545 (2019)
Administrasjonssenter
Lillehammer
Målform
nøytral
Kommunenummer
05 (fra 01.01.2020 har Innlandet 34)
Høyeste fjell
Galdhøpiggen (2469 moh.)

Fylkesvåpenet hadde en sølv mogop mot en grønn bakgrunn.

Oppland fylke

Av /KF-arkiv ※.

Ottaelva er en bielv til Gudbrandsdalslågen, 135 km lang. Den kommer fra Djupvatnet på Sunnmøre, renner østover gjennom Skjåk, Lom og Vågå, danner Ottavatnet og Vågåvatnet og munner ut i Lågen ved tettstedet Otta (til høyre i bildet) i Sel kommune. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Typisk jordbrukslandskap ved Skreia på Østre Toten. Her er det etter norske forhold store gårder, med allsidig sammensetning av produkter – storfe, svin og korn, poteter og grønnsaker. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Smørstabbtindene i Jotunheimen, sett fra Leirdalen. Tindenes navn er fra venstre til høyre: Store Bjørn, Vesle Bjørn, Soksi, Kniven, Geiti og Store Smørstabbtind. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Oppland er et tidligere fylke i Norge, som grenset mot Akershus og Hedmark i øst, Trøndelag og Møre og Romsdal i nord, Sogn og Fjordane og Buskerud i vest og Oslo i sør.

Tradisjonelt deles Oppland i Gudbrandsdalen, Valdres, Toten, Hadeland og Land.

Navnet kommer av norrønt Upplǫnd, ‘de øvre landene’, i motsetning til Viken sønnafor. Oppland fylke ble opprettet i 1781 som Christians, senere Kristians Amt. I 1890 ble Sollia kommune overført til Hedmark, og i 1919 ble Kristians amt omdøpt til Opland fylke, fra 1949 Oppland fylke. 1. januar 2020 ble Oppland og Hedmark fylker slått sammen til Innlandet fylke. Samtidig ble de sørligste Hadelandskommunene, Jevnaker og Lunner, overført til Viken fylke.

Befolkning

Opplands andel av Norges folketall hadde avtatt fra 7,7 prosent i 1845, da fylket var det folkerikeste i landet, til 5,0 prosent i 1900 og 3,6 prosent i 2005. 1. januar 2019 var 189 545 personer bosatt i Oppland.

Den relativt svakere folketilveksten i annen halvdel av 1800-tallet skyldtes først og fremst oversjøisk utvandring. Utover på 1900-tallet hadde Oppland fraflytting og lavere fødselsrate enn ellers i landet. Utflyttingen til Oslofjord-området var særlig stor i 1950–1965. Senere bedret fylkets flyttebalanse seg noe, men fra første halvdel av 1980-årene økte utflyttingen, parallelt med en klar nedgang i fødselsoverskuddet. Dette siste gav fødselsunderskudd (flere døde enn fødte) alt fra første del av 1980-årene.

Utviklingen med svekket flyttebalanse og samtidig en vesentlig redusert fruktbarhet førte i 1980- og 1990-årene til en gradvis svakere årlig befolkningsvekst, og i perioden 1995–2005 sank folketallet i Oppland med 0,1 prosent. Etter 2005 opplevde fylket på grunn av innflytting fra utlandet igjen en svak vekst i folketallet.

Oppland var ved siden av Hedmark det minst urbaniserte fylket i landet. I 2016 var 58 prosent bosatt i tettsteder, mot 81 prosent for hele landet. Karakteristisk for Oppland var ellers den betydelige andelen av tettstedsbosetningen i små tettsteder. I 2016 bodde 38 prosent av tettstedsbefolkningen i Oppland i tettsteder med under 2000 innbyggere.

Fra slutten av 1980-årene var antall kommuner med befolkningsvekst sterkt redusert. I perioden 2000–2016 var det bare Lillehammer med nabokommunene Øyer og Gausdal, Gjøvik med nabokommunene Østre og Vestre Toten, de tre Hadelandskommunene (Gran, Jevnaker og Lunner) samt Øystre Slidre i Valdres som hadde vekst i folketallet. Det var utviklingen i det lokale næringslivet som hadde størst betydning for denne utviklingen. For tre av de åtte kommunene med befolkningsvekst (Lillehammer, Øyer og Øystre Slidre) var utbyggingen av turisttrafikken av særlig betydning. For de tre Hadelandskommunene spilte nærheten til Oslo og Hønefoss en viktig rolle for befolkningsutviklingen.

Næringsliv

Jordbruk

Arealfordeling i Oppland.
/Kartverket..

Oppland hadde etter Hedmark størst areal til jordbruk av landets fylker; 1003 kvadratkilometer eller ti prosent av landets samlede jordbruksareal per 2012. I 2015 hadde primærnæringene 4,9 prosent av den totale sysselsettingen mot 2,3 prosent for hele landet. Jordbruket har best naturgrunnlag i kambrosilurbygdene ved Mjøsa og Randsfjorden, men for sysselsettingen betyr jordbruket mer i de øvre dalbygdene.

Utviklingen har som i landet for øvrig gått mot færre og større driftsenheter. Mellom 1960 og 1975 ble det årlig nedlagt om lag 300 bruk. Senere har dette tallet vært mindre, i 1990-årene rundt 230 bruk årlig, og etter årtusenskiftet 145 bruk årlig.

Arealet nyttet til jordbruk har til tross for dette blitt opprettholdt eller økt svakt. Av det samlede jordbruksarealet i 2012 ble 19 prosent brukt til korn og én prosent til poteter, mens hele 76 prosent var eng til slått og beite. Oppland og Telemark var de eneste østlandsfylkene med mer eng enn åker. Husdyrproduksjonen står sterkt, og tilbakegangen i husdyrholdet har vært mindre enn i nabofylkene. Jorda i de beste jordbruksområdene er flat og vel egnet til maskinell drift, i dal- og fjellbygdene er det ofte for bratt til mekanisering. Østre Toten er blant de viktigste jordbrukskommunene i landet.

Skogbruk

Skogbruket har en mindre viktig rolle enn jordbruket, men med nesten elleve prosent av landets produktive skogareal lå fylket på annenplass i Norge, etter Hedmark. Nesten all produktiv skog er barskog, med gran som viktigste treslag. Avvirkningen var i 2015 på 1 270 000 kubikkmeter, knapt 13 prosent av landets samlede avvirkning. Av dette var 80 prosent gran og 19 prosent furu. Litt under halvparten av skogarealet er eid av innenbygdsboende jordbrukere og andre bygdefolk. Andre store skogeiere er bygdeallmenninger og statsallmenninger.

Industri

Skog- og jordbruket gav grunnlag for en betydelig del av industrisysselsettingen. Dessuten har Oppland industrikonsernet Nammo, tidligere Raufoss Ammunisjonsfabrikker. Av fylkets industrisysselsatte arbeidet i 2014 46 prosent i metall-, maskin- og verkstedindustri, 20 prosent i trevare- og møbelindustrien og 20 prosent i nærings- og nytelsesmiddelindustrien. De viktigste industriområdene er Lillehammerregionen og Gjøvik–Toten-distriktet med rundt 65 prosent av fylkets industrisysselsetting. Lokalt er mange steder næringsmiddelindustri sammen med trevareindustri av størst betydning. Verkstedindustrien, den største industrigrenen, finnes særlig i de to største industriområdene i fylket.

Bygge- og anleggsvirksomhet har tradisjonelt hatt stor betydning for Oppland, særlig fra de store kraftanleggenes tid. Nå er mange innenfor denne næringen pendlere. Også i andre næringer har mange bosatte yrkestakere i Oppland arbeid utenfor hjemkommunen. Særlig merkes pendlingen til Oslo-området, først og fremst fra hadelandskommunene.

Turisme

Oppland var etter Oslo landets viktigste turistfylke etter antall gjestedøgn ved overnattingsstedene. Det er størst turisttrafikk i Gudbrandsdalen med Lillehammer, men også betydelig trafikk i Valdres. Trafikken er noenlunde jevnt fordelt gjennom året, men med vintersesongen som den tradisjonelt viktigste. I fjellområdene finnes landets mest benyttede fotruter i Jotunheimen og Rondane, dels også Dovre. Det er bygd mange vinterturistanlegg med skiløyper, skiheiser, skibakker med mer, ikke minst i forbindelse med Lillehammer-OL i 1994 (Lillehammer, Øyer og Ringebu). Hotellene og de øvrige overnattingsstedene finnes både i de viktigste byene og tettstedene og i fjellet.

Blant de viktigste turistattraksjonene i Oppland i tillegg til fjellområdene må regnes Maihaugen på Lillehammer, Valdres Folkemuseum på Fagernes, Bjørnstjerne Bjørnsons hjem Aulestad i Gausdal, søsterkirkene på Gran og de mange stavkirkene, hvorav flere fortsatt er i bruk. Av nyere attraksjoner merkes de olympiske anleggene i Lillehammer, Øyer, Ringebu og Gjøvik foruten Hunderfossen familiepark, Norsk vegmuseum og Jørundgård i Nord-Sel, en konstruert middelaldergård bygd til filmatiseringen av Kristin Lavransdatter i 1995. Hjuldamperen Skibladner har i sommersesongen anløp i Gjøvik, Lillehammer og Totenvika, og har sitt vinteropplag på Gjøvik.

Fylkesvåpenet

Fylkesvåpenet, godkjent i 1989, har en sølv mogop mot en grønn bakgrunn. Planten er utbredt i fylket.

Fylkesvåpenet viste en sølv mogop mot en grønn bakgrunn. Planten er utbredt i Oppland.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg