veitsle

Veitsle, eller gjesting, betegnet i vikingtiden og middelalderen fritt underhold for kongen og hans følge i det distriktet hvor de oppholdt seg på reise. Det var bøndene i området som måtte stå for mat og drikke til kongen. Biskopene hadde samme rett til veitsle hos prestene.

Faktaboks

etymologi:
norrønt veizla

Varighet og antall følgesveiner var fastslått ved lov eller sedvane. Etter hvert ble veitsle en fast skatt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg