veitsle

Veitsle, eller gjesting, betegnet i vikingtiden og middelalderen fritt underhold for kongen og hans følge i det distriktet hvor de oppholdt seg på reise. Det var bøndene i området som måtte stå for mat og drikke til kongen. Biskopene hadde samme rett til veitsle hos prestene.

Faktaboks

Etymologi
norrønt veizla

Varighet og antall følgesveiner var fastslått ved lov eller sedvane. Etter hvert ble veitsle en fast skatt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg