Veitsle, eller gjesting, betegnet i vikingtiden og middelalderen fritt underhold for kongen og hans følge i det distrikt hvor de oppholdt seg på reise. Biskopene hadde samme rett til veitsle hos prestene.

Varighet og antall følgesveiner var fastslått ved lov eller sedvane. Etter hvert ble veitsle en fast skatt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.