Fra skoleåret 2006/07 ble reformen Kunnskapsløftet innført i videregående opplæring. Den er en videreføring av den omfattende reformen fra 1994. Målet er å fjerne strukturelle hindringer for at ungdom gjennomfører opplæringen. Det skal skje ved at elevene møter en tilbudsstruktur som i stor grad gir dem mulighet til å få ønsket opplæring uavhengig av bosted, økonomi og alder. Det er innført nye fagplaner og en ny fag- og timefordeling. Den generelle delen av læreplanverket for grunnopplæringen er beholdt, men et nytt kapittel om prinsipper for opplæringen gjelder for alle fag og på alle nivåer i grunnskolen og videregående opplæring. Det er laget fagplaner for gjennomgående fag fra første årstrinn i grunnskolen til siste år i videregående opplæring. Fra skoleåret 2006/07 ble de nye fagplanene innført på 1. trinn, fra 2007/08 på 2. trinn og fra 2008/09 på 3. trinn i videregående opplæring. Det som før het «studieretning», heter «utdanningsprogram», og det som tidligere het «studieretningsfag» heter nå «programfag». Det første året i opplæringen heter videregående trinn 1 (vg1), deretter følger videregående trinn 2 (vg2) og 3 (vg3).
Videregående opplæring består av 15 forskjellige utdanningsprogram. Fem av disse er studieforberedende, og ti er yrkesfaglige. Det første året velger elevene utdanningsprogram. Det andre og eventuelt tredje året kan elevene velge programområde innen utdanningsprogrammet. Fagopplæringen består normalt av to års opplæring i skole og ett års opplæring i bedrift. Når opplæring i bedrift blir kombinert med verdiskaping i bedriften, kan opplæringen strekke seg over to år («2 + 2-modellen»). Bedrifter som gir opplæring av lærlinger, må være godkjent av yrkesopplæringsnemnda i fylkeskommunen. Lærlinger med krav på spesialundervisning skal tilbys individuell opplæringsplan.
Undervisningen i den offentlige videregående opplæringen er gratis, mens kostnadene for skolemateriell og lærebøker er blitt dekket av elevene selv. Noen yrkesfaglige utdanningsprogram krever personlig verneutstyr, uniform og/eller kostpenger. Slike kostnader må elevene dekke selv. Fra skoleåret 2007/08 innføres gratis læremidler i videregående opplæring over en treårsperiode enten i form av utlån eller som stipend. Alle elever får et ikke-behovsprøvet stipend som skal dekke andre utgifter elevene har. Siden digital kompetanse er kommet inn som en ferdighet elevene skal tilegne seg i alle fag, går det i retning av at det blir stilt krav til elevene at de skal ha en bærbar pc. Hvorvidt den skal være gratis, er et politisk stridsspørsmål. Statens lånekasse for utdanning gir støtte til videregående opplæring.
I 2005 var nesten 91 % av alle 16–18-åringer i Norge registrert som elev eller lærling i videregående opplæring. Da var det 213 683 personer i videregående opplæring under opplæringsloven. Høsten 2005 var det over 32 000 lærlinger. De utgjorde 15 % av dem som var i videregående opplæring. Ved utgangen av 2004 hadde bare 62 % av elevene som begynte i videregående opplæring i 2000, og som senere fikk læreplass, avlagt fag- eller svenneprøve. Hver fjerde lærling brukte mer enn normert tid, og 13 % sluttet uten å avlegge prøve.
Ved siden av de offentlige videregående skolene finnes det også private videregående skoler. Flest elever har de private videregående skolene med studieforberedende program. I 2005 gikk 13 000 elever i frittstående (private) videregående skoler. Lov om frittstående skoler ble høsten 2005 utvidet til å gjelde videregående skoler i tillegg til grunnskoler. Det arbeides politisk (2006) med å reversere loven slik at det fra skoleåret 2007/08 vil kreves at private skoler må drives enten på religiøst grunnlag, etter en anerkjent pedagogisk retning eller være en sertifisert internasjonal skole for å få statlig tilskudd.
I Norge har 70 % av befolkningen fullført videregående utdanning (2008).
Kommentarer (2)
skrev Svein Askheim
svarte Kjell-Olav Hovde
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.