valgkrets

I noen land er valgkretsinndelingen stort sett sammenfallende med den administrative inndelingen. I de nordiske landene blir fylkene som hovedregel også brukt som valgkretser ved parlamentsvalg. I Latvia og Sør-Afrika fungerer provinsene som valgkretser.

I andre land blir det etablert en selvstendig valgkretsinndeling som bare i mindre grad samsvarer med den administrative inndelingen ellers. Særlig gjelder det i forbindelse med flertallsvalg i enmannskretser.

Valgkretsene varierer med hensyn til hvor mange mandater som blir valgt fra dem. Ved flertallsvalg velger en enten én eller flere kandidater i hver valgkrets. Det første gjelder Storbritannia og mange tidligere britiske kolonier, mens flertallsvalg i flermannskretser tidligere var vanlig ved lokalvalg i mange land, og i nyere tid har forekommet i for eksempel Mongolia (1992) og Jordan (1989).

Forholdstallsvalg forutsetter flere kandidater i hver krets. Det er en klar sammenheng mellom antallet kandidater i kretsen og graden av forholdsmessighet. Israel, Nederland, de nordiske landene, Tyskland og Sør-Afrika er eksempler på land som har forholdstallsvalg.

Den høyeste graden av forholdsmessighet oppnår man når hele nasjonen fungerer som valgkrets, selv om valgsystemene naturligvis varierer.

Graden av forholdsmessighet er ikke bare påvirket av den faktiske størrelsen på valgkretsen, men også av valgsystemet og eventuelle sperregrenser.

Inndelingen i valgkretser er ofte kontroversiell på grunn av gerrymandering, det vil si at en tar politiske hensyn ved inndelingen. Betydningen av dette minker likevel i takt med graden av forholdsmessighet i valgsystemet, både i form av proporsjonal fordeling av mandater til valgkretsene på grunnlag av velgertall eller lignende, og ved bruk av proporsjonale mandatsfordelingsmetoder (utjevningsmandater).

• valg
• valgsystem
• valgdistrikt

Teksten er i hovedsak hentet fra Elklit, Jørgen (2007). «Valgkrets». I: Østerud, Øyvind (red.). Statsvitenskapelig leksikon. Oslo: Universitetsforlaget.