Faktaboks

Atlanterhavet

Atlanteren

nordkaper

Nordkaper er en utrydningstruet hvalart som i dag lever i det nordvestlige Atlanterhavet. Tidligere kom den også til norskekysten. Her vises en mor og kalv sett fra luften, fotografert 7. januar 2019 ved Amelia Island, Florida.

Havstrømmer i Atlanterhavet
Atlanterhavets viktigste havstrømmer. Fra områdene omkring ekvator går det varme strømmer både mot nord og sør. Sørover går Brasilstrømmen langs Sør-Amerikas østkyst. Guyanastrømmen går over i Karibiske strøm. Gjennom det trange Floridastredet går Floridastrømmen, som forener seg med Antillerstrømmen til Golfstrømmen. Den går igjen over i Nordatlantiske strøm, som forgrener seg bl.a. i Norskehavsstrømmen langs Norges kyst. Fra nord kommer kalde strømmer inn i Atlanterhavet. Langs Grønlands kyst går Østgrønlandsstrømmen, nærmere Canada Labradorstrømmen.
Havstrømmer i Atlanterhavet
Av /Store norske leksikon.

Atlanterhavet er et hav mellom Europa/Afrika og Amerika, avgrenset mot Det indiske hav og Stillehavet av meridianene som går gjennom sørspissene på de to kontinentene. Atlanterhavet i videste forstand strekker seg fra Weddellhavet i sør over nordpolområdet til Beringstredet. Atlanterhavets areal, inklusive alle bihav, er 106 millioner kvadratkilometer, det vil si en femtedel av jordoverflaten.

Sør for ekvator er kystkonturene relativt enkle, mens det i nord er flere store bukter, randhav og middelhav. De viktigste er Det karibiske hav og Mexicogolfen, Hudson Bay, Nordsjøen, Østersjøen og Middelhavet. Atlanterhavet er smalest mellom Cabo de São Roque i Brasil og Sierra Leone i Afrika med ca. 2800 km. Noe større, 3375 km, er bredden mellom Irland og Newfoundland, men overalt ellers er det meget bredere. Denne artikkelen behandler særlig det egentlige oseanet, og i mindre grad de tilstøtende, mer avgrensede havområdene.

Dybdeforhold

Den midtatlantiske ryggen
Atlanterhavsryggen (også kalt Den midtatlantiske rygg eller Midtryggen)
Bunnprofil tvers over Atlanterhavet på det smaleste, fra Sør-Amerika til Afrika. Dybdene er i meter. Den vertikale skalaen er sterkt overdrevet i forhold til den horisontale.
/Store norske leksikon.

Det mest påfallende ved havbunnen er Atlanterhavsryggen (Midtryggen), som går fra nord til sør omtrent i midten av Atlanterhavet og omtrent parallelt med begge kystene. De to senkningene som således oppstår, er ved en rekke mer eller mindre tydelige tverrygger oppdelt i bassenger med relativt jevn bunn og dyp over 5000 meter.

Atlanterhavsryggen ligger over en sprekk i jordskorpen og er stort sett mindre enn 3000 meter dyp. Den bærer fra sør til nord øyene Bouvetøya, Gough, Tristan da Cunha, Ascension, St. Paul, Asorene, Island og Jan Mayen. Europa/Afrika og Amerika har gjennom de siste 100–150 millioner år fjernet seg fra hverandre på hver sin side av denne sprekken, og Atlanterhavet utvider seg fremdeles med noen få centimeter i året. Lavamasser som kommer opp gjennom sprekken i jordskorpen danner Atlanterhavsryggen. I motsetning til kontinentenes fjellkjeder, som er sammenfoldet, er altså denne ryggen av vulkansk opprinnelse. Prosessen er nærmere behandlet under platetektonikk.

De største dypene i Atlanterhavet finnes i isolerte dyphavsgroper. Puerto Rico-gropen på over 9200 meter er den dypeste. Sandwichgropen i Antarktis er 8400 meter dyp, og Romanchedypet like ved midtryggen under ekvator er 7850 meter dyp. Norskehavet atskilles ved en rygg SkottlandFærøyene–Island–Grønland på 500 meters dybde. Den er over 600 meter dyp mellom Island og Grønland.

En trang renne på 800 meter mellom Færøyene og Færøybankene er den dypeste forbindelsen. Kontinentalsokkelen har sterkt varierende utstrekning utenfor kystene av Atlanterhavet. Her finnes det store banker, for eksempel Newfoundlandsbankene og bankene omkring De britiske øyer og Norge på et par hundre meters dyp. Her foregår noen av verdens rikeste fiskerier.

Geologi

Berggrunnen under Atlanterhavet består av havbunnsskorpe av basalt og gabbro som er overlagret av leire, silt og silikaslam. Havbunnsskorpen er yngre enn 145 millioner år. Kontinentalmarginene består av kontinentalskorpe som ofte er eldre enn havbunnsskorpen. Tykke lag av sedimentære bergarter finnes på kontinentalsokkelen.

Atlanterhavet ble dannet ved oppsprekking av Pangea i mesozoikum. Ny havbunn dannes ved vulkansk aktivitet i Atlanterhavsryggen slik at jordskorpen blir gradvis eldre med avstanden fra ryggen.

Temperatur

Overflatetemperaturen i havvannet er høyest nord for ekvator, noe som henger sammen med kontinentenes form og beliggenhet og ikke minst den åpne forbindelsen med Antarktis. Omkring ekvator og et stykke nordover i den tropiske sonen er temperaturen 28 °C, til dels høyere, over et areal som er størst i august. Ved kontinentenes vestkyster er det lav temperatur fordi overflatevannet trekkes vekk fra kysten av passatvinden, mens det blir høy temperatur spesielt i Det karibiske hav, der varmt tropevann stues opp.

I vestavindbeltet blir forholdet motsatt. Temperert vann driver mot kontinentenes vestkyster, i Norskehavet så langt nord som til Svalbard, mens det er kaldt vann ved østkysten av Nord-Amerika, til dels også isfjell så langt sør som til Newfoundland.

Salt havvann som avkjøles i grenseområdet mot Arktis og Antarktis synker til bunns og brer seg mot lavere breddegrader. Dyplagene i disse synkeområdene har til dels en temperatur på −1,0 °C eller lavere. Sjøvannets frysepunkt på −1,9 °C ved normal saltholdighet setter her en grense. Mens temperaturforskjellen mellom tropene og polarområdene går opp i ca. 30 °C, er det små forskjeller i dyplagene. 2–4 °C er vanlig i dyp fra ca. 500 m og nedover.

Vind og strøm

Anguilla anguilla

Ål er en fiskeart som foretar lange vandringer i Atlanterhavet. Ålen gyter i Sargassohavet, og havstrømmene bringer larvene nordover, blant annet til Norge.

De store, relativt permanente strømsystemene drives stort sett av vinden, men forskjeller i havvannets massetetthet har også mye å si. Overflatestrømmen på den nordlige halvkule går ca. 45° til høyre for vinden, på den sørlige halvkule tilsvarende til venstre. Der temperaturen er høy og/eller saltholdigheten lav står havspeilet relativt høyt, og der vannet er salt og kaldt står det lavt, slik som i den nordlige delen av Norskehavet. Overflatevannet strømmer fra høyt mot lavt nivå, men sterkt avbøyd til høyre på den nordlige, til venstre på den sørlige halvkule.

Årsmiddelkart for lufttrykket viser et belte med relativt lavt lufttrykk litt nord for ekvator, og høytrykk eller høytrykksbelter omkring 30° nord og sør. Nær grensene mot Arktis og Antarktis er det relativt lavt trykk knyttet til polarfrontsonene. Passatene på begge halvkuler driver overflatevannet mot vest som Den sørlige og nordlige ekvatorialstrøm. I lavtrykksrennen mellom passatene der vindpresset mot vest er redusert («stillebeltet»), finner vi Den ekvatoriale motstrøm, som er best utviklet lengst øst. Mot kysten av Sør-Amerika presses storparten av vannmassene mot nordvest i Guyanastrømmen, som går over i Den karibiske strøm. Oppstuing av vann og høy temperatur gjør at havspeilet her blir stående relativt høyt. Dette er «drivkraften» for Floridastrømmen, som forener seg med Antillerstrømmen og danner Golfstrømmen, den mest markante varme strømmen i Atlanterhavet.

Sør for Newfoundland finnes det ofte en skarp grense mot den isførende Labradorstrømmen. Her blir det en nivåforskjell på om lag en meter fra den kalde venstre til den varme høyre siden av Golfstrømmen. Det blir etter hvert en betydelig blanding av de to vannmassene, og vannet flyter videre mot øst drevet av vestavinden. Dette er Den nordatlantiske strømmen, som har karakter av en bred havdrift. Noe av vannet strømmer mot sør omkring azorhøytrykket, og over i den kjølige Kanaristrømmen, som for en stor del går over i Den nordlige ekvatorialstrøm. At vannet presses til høyre for vinden resulterer i at varmt overflatevann samles under det subtropiske høytrykket, der det er lite av både vind og strøm.

Den vestlige delen av dette havområdet kalles Sargassohavet. Det var fryktet i seilskutetiden på grunn av langvarig vindstille. Mesteparten av Den nordatlantiske strømmen går mot vest og nord, mot Island, Norskehavet og Nordsjøen. Den norske atlanterhavsstrømmen fører tempererte vannmasser mot Svalbard og østover mot Novaja Zemlja. Ingen andre steder på Jorden finnes det åpent hav på så høye breddegrader. Vann fra Norskehavet synker delvis under det lite salte og isfylte overflatelaget, og kan spores langt inn i Polhavet.

Atlanterhavets mest markante kalde strøm er Østgrønlandsstrømmen, som årlig fører flere tusen kubikkkilometer (km3) is og flere hundre tusen km3 kaldt vann langs Grønland og over i Labradorstrømmen. I grensesonen mot Golfstrømmen blir det sterk smelting. Stein og grus som synker til bunns har i årenes løp dannet de fiskerike Newfoundlandsbankene.

I den sørlige delen av Atlanterhavet finner man et lignende strømsystem, men best utviklet bare i den tropiske og subtropiske delen. En del av Den sørlige ekvatorialstrøm blir avbøyd mot sørvest som Brasilstrømmen. Denne møter Falklandsstrømmen, som er et motstykke til Labradorstrømmen. Vestavinden driver vannet mot øst, og noe av det bøyer av mot nord som Benguelastrømmen. Sirkulasjonsringen i det sørlige Atlanterhavet ligger nærmere ekvator enn i det nordlige Atlanterhavet, noe som henger sammen med at den såkalte varmeekvator over Atlanterhavet ligger betydelig forskjøvet mot den nordlige halvkule.

Saltholdighet

I overflaten har saltholdigheten sitt maksimum, over 37 promille, i passatstrøkene der fordampningen er stor og nedbøren liten. Lengst i sør og i nordvestlige arktiske strøk er den under 34 promille. Lokalt (nær land) kan den bli enda lavere. I dypet jevner forskjellene seg ut, og saltholdigheten er der for størstedelen et par tiendedeler under 35 promille.

Ferdsel

Titanic

Forliset til passasjerskipet Titanic sørøst for Newfoundland i 1912. Tegningen viser luksusdamperen idet den er i ferd med å synke. Den er ikke helt historisk korrekt, da isfjellet raskt drev bort og ikke ble liggende slik bildet viser.

Av /NTB Scanpix ※.

Kristoffer Columbus ankommer Amerika 12. oktober 1492. Columbus kalte øya San Salvador, mens beboerne kalte den Guanahani. Sannsynligvis var dette Watling-øya i dagens Bahamas. Tegning av Theodore de Bry (1590).

.
Lisens: fri

Atlanterhavet er et beferdet hav. Vikingene tok seg frem i alle fall til Newfoundland via Island og Grønland ca. år 1000. Den første egentlige kryssingen fant sted 500 år senere da Columbus seilte over. Det første dampskipet gikk over Atlanterhavet i 1819. Det brukte 25 døgn. Det har vært regelmessig dampskipsfart fra 1838, reisetiden var da 15 døgn mellom Liverpool og New York. Atlanterhavets blå bånd (The Blue Ribbon of the North Atlantic) har siden 1840 blitt tildelt det fartøyet som krysser Atlanterhavet raskest. Ved det første århundreskiftet var rekorden på ca. 5 ½ døgn. I 1952 seilte det amerikanske passasjerfartøyet United States over Atlanterhavet på ca. 3 ½ døgn, en rekord som holdt seg helt til 1990-årene.

Etter hvert som flytrafikken overtok etter andre verdenskrig, mistet skipspassasjertrafikken over Atlanterhavet sin betydning, og denne trafikken utgjøres nå bare av cruisetrafikk. Den rutegående passasjertrafikken mellom USA og Norge, i regi av Den norske Amerikalinje, ble avviklet i 1973.

Den første telegrafkabelen ble lagt i 1866 fra Valentia i Irland til Newfoundland. Fra 1901 var det også også trådløs telegrafering. Utviklingen av satellitt-teknologi har ført til at betydningen av disse forbindelsene er blitt svekket. Den første atlanterhavsflygningen uten mellomlanding foregikk i 1919.

Atlanterhavet

Areal ca. 106 millioner km²
Middeldybde 3844 m
Største dyp 9220 m (Puerto Rico-gropen)
Største bihav Polhavet, Middelhavet, Det karibiske hav, Mexicogolfen

Tallene inkluderer alle bihav.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg