Atlanterhavsflygning er flygning tvers over Atlanterhavet, og var en av flykonstruktørenes og flygernes store mål helt siden flygningens barndom.

Planer om atlanterhavsflygninger fikk økt aktualitet etter at franskmannen Blériot i 1909 hadde fløyet over Den engelske kanal og nordmannen Tryggve Gran over Nordsjøen i 1914. Første verdenskrig forsinket alle planer, men nesten i samme øyeblikk krigen var slutt, begynte konkurransen om å bli den første over Atlanterhavet, og alt i mai 1919 fløy amerikaneren Read med et hydroplan fra Newfoundland via Asorene til Lisboa.

I juni 1919 fullførte britene Alcock og Brown den første direkte atlanterhavsflygning fra Newfoundland til Irlands vestkyst i en ombygd Vickers Vimy. Senere ble det gjort flere mislykkede forsøk, og et av dem kostet bl.a. den norske flyger Oskar Omdal livet. I mai 1927 gjennomførte amerikaneren Charles A. Lindbergh den første soloflygning New YorkParis.

I juni 1927 fløy nordmannen Bernt Balchen en Fokker C2 ledet av admiral Richard Byrd. Dette var det første offisielle postflyet mellom USA og Frankrike, men på grunn av tåke i Paris ble de nødt til å nødlande på stranden i Ver-sur-Mer, Normandie.

Den første non stop atlanterhavsflygning i øst–vest retning, som på grunn av de atmosfæriske forhold var betydelig vanskeligere, ble for Sør-Atlanterens vedkommende utført av franskmennene Costes og Le Brix i 1927 og for Nord-Atlanterens vedkommende av tyskerne Köhl og Hünefeld, og iren Fitzmaurice i 1928. Den første kvinne som fløy over Atlanterhavet, var amerikaneren Amelia Earhart i 1928.

Lufthansa begynte fra 1934 regulær flytrafikk over Sør-Atlanteren, og i 1939 ble det opprettet regelmessig trafikk mellom Southampton og New York. Reisetiden var omkring 20 timer.

Etter andre verdenskrig etablerte flere flyselskaper ruter over Atlanterhavet, og reisetiden ble stadig kortere ettersom hurtigere fly ble satt inn.

Den første direkte transatlantiske flygning med jetfly foregikk 22. september 1950 da to amerikanske F-84 Thunderjet-jagerfly tilbakela omkring 5300 km på ti timer og ett minutt. 1. september 1974 fløy et amerikansk rekognoseringsfly av typen SR-71 den 5584 km lange strekningen New York–London på en time, 43 minutter og 56 sekunder. I 1976 startet ruteflygninger over Sør-Atlanteren med det supersoniske passasjerfly Concorde, og 1. januar 1983 fløy en Concorde i rute strekningen London–New York på to timer, 56 minutter og 35 sekunder.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.