Lava, bergartssmelte (magma) som flyter ut av vulkanåpninger, og den bergart som dannes ved størkningen (lavabergart). Ved utbrudd vil temperaturen i lavaen variere mellom 750 og 1350 °C. Basalt, som er den alminneligste lavatype, har normalt en temperatur på 1000–1200 °C; høyere temperaturer kan oppstå ved avbrenning av gasser. Ofte inneholder lavaene større eller mindre mengder krystaller som er dannet før utbruddet. Seigheten (viskositeten) av en lava avgjør hvor fort og derfor ofte hvor langt den renner. Seigheten er avhengig av temperaturen (lav temperatur gir seigtflytende lava), gassinnholdet (høyt gassinnhold gir lettflytende lava) og den kjemiske sammensetningen (en basisk lava som basalt er mer lettflytende enn en sur lava som rhyolitt). Basaltiske lavaer kan strømme utover med en hastighet på mange meter per sekund.

Størknede lavastrømmer er av to hovedtyper: Blokklava (hawaiisk aa) har en overflate av løse blokker av alle størrelser og former. Slike lavaer er rike på gasser som stadig unnviker og eksploderer, og på denne måten blir overflaten slått i stykker. Replava (hawaiisk pahoehoe) har en glatt, bølget overflate.

Lava som størkner under vann eller i våte omgivelser, kan danne såkalt putelava. Det er mulig å bestemme flyteretningen ut fra formen på «putene».

I en lavastrøm kan den indre, flytende delen bryte igjennom den faste skorpen og etterlate et hulrom i form av en tunnel. Surtshellir på Island er en slik lavatunnel som er 1600 m lang. I vulkankratere kan lavaen holde seg flytende i lange tidsrom i såkalte lavasjøer, f.eks. Halemaumau i Kilaueas krater på Hawaii (til slutt ødelagt av utbrudd) og lavasjøen som i perioden 1894–1977 fantes i vulkanen Nyiragongo, Kongo (Zaïre).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.