Skisse av havsirkulasjon
Golfstrømmens forlengelse mot Arktis. Figuren viser hvordan den varme Golfstrømmen gradvis nedkjøles på sin ferd nordover gjennom Nordatlanteren og inn i Norskehavet til den møter isen i Arktis (i grått).
Skisse av havsirkulasjon
Av .
Havstrømmer i Nord-Atlanteren. Den norske atlanterhavsstrømmen sees i oransje utenfor vestkysten av Norge.

Den norske atlanterhavsstrømmen er en gren av Den nordatlantiske strømmen som fortsetter inn i Norskehavet. Både Den norske atlanterhavsstrømmen og Den nordatlantiske strømmen er forlengelser av Golfstrømmen.

Faktaboks

Også kjent som

Norskehavsstrømmen

Fysiske forhold

Den vesentlige delen av innstrømmingen skjer i renna mellom Færøyene og Shetlandsøyene. Her har strømmen en dybde på om lag 600 meter, vannet har en midlere temperatur på ca. 8 °C og en saltholdighet på 35,4 promille. Nær overflaten kan strømhastigheten komme opp i 0,3 meter per sekund (m/s).

Den norske atlanterhavsstrømmen følger kontinentalsokkelskråningen nordover utenfor vestkysten av Norge. Utenfor Troms deler den seg i to: én gren fortsetter inn i Barentshavet som Nordkappstrømmen, mens den andre grenen går videre i nordvestlig retning mot Svalbard som Vestspitsbergenstrømmen.

Etter hvert som strømmen beveger seg nordover, mister den mye av sin varme til atmosfæren, i tillegg til at den blandes med omkringliggende vannmasser. Temperaturen har da sunket til under 5 °C, mens saltholdigheten er på rundt 35 promille.

Den norske atlanterhavsstrømmen og klima

Varmetransporten knyttet til Den norske atlanterhavsstrømmen, samt transport av forholdsvis varm luft med de fremherskende sørvestlige vinder, er med på å gi Norge et mildere klima enn andre områder på samme breddegrad.

Vestspitsbergenstrømmen transporterer relativt varmt, salt vann inn i Polhavet gjennom Framstredet. Her dukker dette under det lettere (mindre salte) overflatelaget og danner en understrøm.

Det varme atlanterhavsvannet er viktig for økosystemene i Barentshavet og områdene rundt Svalbard. Den varme understrømmen går dypt under sjøisen (200 til 400 meter under overflaten), og har derfor ingen direkte innvirkning på sjøisen i disse områdene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg