Faktaboks

Novaja Semlja

Nova Zembla

engelsk transkripsjon Novaya Zemlya

Uttale
nˈovaja zemlja
Etymologi

russisk ‘nytt land’

Novaja Semlja
Novaja Semlja er to store, nesten sammenhengende øyer og flere mindre øyer som danner skillet mellom Barentshavet og Karahavet. Øyene er en del av Arkhangelsk fylke, Russland.

Novaja Semlja er to store hovedøyer med mange omkransende småøyer, som danner skillet mellom Barentshavet i vest og Karahavet i øst. Øygruppa tilhører Russland og er en del av Arkhangelsk fylke. Novaja Semja er en egen kommune. I 2021 var folketallet 2300. Administrasjonssenteret er Belusja Guba (Hvithvalbukta) med 1970 innbyggere (2021).

Øyene ligger mellom 70½° og 77° n.br., 51° og 69° ø.l.

Natur

Novaja Semlja
Landskap på Novaja Semlja. Foto fra Russlands arktiske nasjonalpark.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Hovedøyene er skilt fra hverandre ved et smalt sund, Matotsjkin Sjar. Den nordligste og største øya (48 900 kvadratkilometer) er fjellrik med topper opptil 1550 meter over havet, og omkring halvparten av arealet er dekket av breer. På den sørlige øya (33 300 kvadratkilometer) senker fjellene seg mot sør, og landskapet går over i bakket sletteland. Kystene er sterkt innskåret av bukter og fjorder.

Geologisk kan Novaja Semlja betraktes som en fortsettelse av Uralfjellene og består av magma- og sedimentbergarter, inkludert kalkstein og skifer.

Klima

Naturforholdene er typisk arktiske. Middeltemperaturen i februar–mars, de kaldeste månedene, er −12 til −18 °C på vestkysten, −18 til −22 °C på østkysten. I august ligger middeltemperaturen på 2–3 °C lengst i nord, og 6–7 °C i sør.

Plante- og dyreliv

Novaja Semlja
Hvalrosser på isflak i Russlands arktiske nasjonalpark på Novaja Semlja.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0
Novaja Semlja
Sjøfugler kommer til Novaja Semlja for å hekke. Foto fra Russlands arktiske nasjonalpark.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Den arktiske floraen er rikest utviklet i sør. Men lavlandet er ofte myrlendt, til tross for lav nedbørmengde, først og fremst fordi permafrosten skaper dårlige dreneringsforhold. Pattedyra er fåtallige, men det finnes polarrev, lemen, rein og isbjørn.

Fuglelivet er rikt. Blant fuglene i øyriket finner man rødnebbterne, fjellvåk, polarmåke, tundragås, tajgasædgås, fjellerke, snøspurv og ulike lofugler og joer. Om sommeren invaderes øyene av millioner av sjøfugl, som kommer for å hekke i fuglekolonier.

Det er seks typer dagsommerfugl på Novaja Semlja.

Det vokser hovedsakelig mose og lav på øyene, men i sør vokser det gress, rødsildre, polarvier og dvergbjørk.

Historie

Novaja Semlja
Hytter i det værharde landskapet på Novaja Semlja.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Novaja Semlja synes å ha vært kjent av jegere fra Novgorod på 1200-tallet, men sikrere kjennskap til landet fikk man først i forbindelse med forsøkene på å trenge gjennom Nordøstpassasjen. Willem Barentsz var den første som utforsket Novaja Semlja, han seilte i 1594 langs store deler av vestkysten. Sommeren 1596 seilte han nordenom Novaja Semlja og nådde Ledjanaja Gavan, hvor ekspedisjonen overvintret. På 1700-tallet begynte den russiske utforskningen. I 1760 fullførte Savva Losjkin den første omseilingen. De første vitenskapelige undersøkelsene ble foretatt av Fjodor Litke i årene 1821–1824.

Fra 1868 av brakte norske fangstfolk hjem verdifulle opplysninger angående områdets naturforhold og geografi. Først Elling Carlsen i 1868, dernest Edvard Holm Johannesen, som i 1870 fullførte den andre omseilingen av Novaja Semlja. Disse og andre ferder av norske fangstfolk danner et viktig utgangspunkt for Adolf Erik Nordenskiölds polarforskning, som også omfatter Novaja Semlja. En norsk nordlys-ekspedisjon overvintret der i 1902–1903, og i 1921 ble øyenes geologi undersøkt av Olaf Holtedahls ekspedisjon. Etter 1920 ble utforskningen fra sovjetrussisk side økt sterkt, i første rekke ved ekspedisjonene til Rudolf L. Samoilovitsj.

Alt i 1877 ble Novaja Semlja annektert av Russland, og man forsøkte å få i stand en fast bosetning. Opp til 1930-årene bodde noen få hundre mennesker på den sørlige øya, som vesentlig ernærte seg ved fangst og fiske. De fleste tilhørte folkegruppa nenetser, og måtte flytte (de fleste til Narjan-Mar eller øya Kolgujev) da det ble anlagt et felt for atomprøvesprengninger på Novaja Semlja i 1954. Fram til 1990 ble området benyttet til i alt 132 atomprøvesprengninger. Seinere har det blitt arbeidet med planer om å bygge et deponi for langtidslagring av atomavfall der. Det er anlagt flere radio- og værstasjoner i området.

Den nordlige delen av øyriket ble vernet som nasjonalparken Det russiske Arktis i 2009. Vernet omfatter ikke bare naturen, men også kulturminnene. Blant dem er restene av anlegg fra erobringen av denne delen av Arktis, som tok til på 1500-tallet. Blant annet finnes det rester etter Willem Barentsz’ ekspedisjon her. I åra etter at nasjonalparken ble opprettet, ble det fjernet over 100 000 tonn avfall fra sovjettida på området.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Lars Nygaard

Det korrekte navnet er vel «Novaja Semlja»? mvh, Lars Nygaard

svarte Mari Paus

Hei! Det har du rett i. Jeg har endret det nå. Takk for innspillet! Mvh. Mari

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg