Novaja Semlja, to store hovedøyer med mange omkransende småøyer mellom 70½° og 77° n.br., 51° og 69° ø.l., danner skillet mellom Barentshavet og Karahavet og tilhører Russland. Del av Arkhangelsk fylke.

Hovedøyene er skilt fra hverandre ved et smalt sund, Matotsjkin Sjar. Den nordligste og største øya (48 900 km2) er fjellrik med topper opptil 1550 m o.h., og omkring halvparten av arealet er dekket av breer. På den sørlige øya (33 300 km2) senker fjellene seg mot sør, og landskapet går over i bakket sletteland. Kystene er sterkt innskåret av bukter og fjorder. Geologisk kan Novaja Semlja betraktes som en fortsettelse av Uralfjellene og består av magma- og sedimentbergarter, inkludert kalkstein og skifer.

Naturforholdene er typisk arktiske. Middeltemperaturen i februar–mars, de kaldeste månedene, er −12 til −18 °C på vestkysten, −18 til −22 °C på østkysten. I august ligger middeltemperaturen på 2–3 °C lengst i nord, og 6–7 °C i sør.

Den arktiske flora er rikest utviklet i sør. Men lavlandet er ofte myrlendt, til tross for lav nedbørmengde, først og fremst fordi permafrosten skaper dårlige dreneringsforhold. Av landpattedyr finnes polarrev, lemen, rein og isbjørn. Om sommeren invaderes øyene av millioner av sjøfugl, som kommer for å hekke.

Novaja Semlja synes å ha vært kjent av jegere fra Novgorod på 1200-tallet, men sikrere kjennskap til landet fikk man først i forbindelse med forsøkene på å trenge gjennom Nordostpassasjen. Willem Barentsz var den første som utforsket Novaja Semlja, han seilte i 1594 langs store deler av vestkysten. Sommeren 1596 seilte han nordenom Novaja Semlja og nådde Ledjanaja Gavan, hvor ekspedisjonen overvintret. På 1700-tallet begynte den russiske utforskning. I 1760 fullførte S. Losjkin den første omseiling. De første vitenskapelige undersøkelser ble foretatt av F. Litke i 1821–24. Fra 1868 av brakte norske fangstfolk hjem verdifulle opplysninger angående områdets naturforhold og geografi. Først E. Carlsen i 1868, dernest E. H. Johannesen, som i 1870 fullførte den annen omseiling av Novaja Semlja. Disse og andre ferder av norske fangstfolk danner et viktig utgangspunkt for N. A. E. Nordenskiölds polarforskning, som også omfatter Novaja Semlja. En norsk nordlys-ekspedisjon overvintret der i 1902–03, og i 1921 ble øyenes geologi undersøkt av O. Holtedahls ekspedisjon. Etter 1920 ble utforskningen fra sovjetrussisk side økt sterkt, i første rekke ved ekspedisjonene til R. L. Samoilovitsj. Alt i 1877 ble Novaja Semlja annektert av Russland, og man forsøkte å få i stand en fast bosetning. Opp til 1930-årene bodde noen få hundre mennesker på den sørlige øya, som vesentlig ernærte seg ved fangst og fiske. I perioden fra 1950-årene frem til 1990 ble området benyttet til i alt 132 atomprøvesprengninger. Senere er det blitt arbeidet med planer om å bygge et deponi for langtidslagring av atomavfall der. Det er anlagt flere radio- og værstasjoner i området.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

15. januar 2016 skrev Lars Nygaard

Det korrekte navnet er vel «Novaja Semlja»?

mvh,
Lars Nygaard

13. april 2016 svarte Mari Paus

Hei! Det har du rett i. Jeg har endret det nå. Takk for innspillet! Mvh. Mari

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.