Emballasje. Til venstre: Utviklingen av emballasje for konsummelk fra melkespann til kartonger av forskjellige slag. Mellomstadiet utgjøres av to typer flasker, den første i klart glass, den neste i mørkt.

Anon. begrenset

Emballasje, den gjenstand et produkt er innpakket i for å sikre en vare under alle distribusjonspåkjenninger, fra varen produseres og frem til endelig forbruk. Emballasjens viktigste oppgaver er å avgrense mengden av et produkt, beskytte produktet på dets vei fra pakkested til forbruker, og å gi informasjon om produktet; som varedeklarasjon eller innholdsfortegnelse. Innen bl.a. dagligvarehandelen er emballasjen blitt viktig som reklameelement, og utformingen av emballasjen er en viktig del av profileringen av produktet.

Emballasje produseres av fire basismaterialer:

1) Tre og trefiber: papp, papir, kartong, bølgepapp, treemballasjer og paller.

2) Olje: en rekke ulike plastmaterialer så som plastfilmer, plastposer, sprøytestøpt og formblåst plast (flasker, kasser), samt en rekke kombinasjonsmaterialer av plast.

3) Blikk- og aluminium: bokser, tuber, beholdere og fat.

4) Glass: flasker, syltetøyglass, pilleglass, beholdere.

Flere emballasjematerialer kan også kombineres for å oppnå bedre egenskaper ved f.eks. barrieretetthet, stablestyrke eller produktidentifisering. Papir kan belegges med plastfilm for å bli vanntett, tynne plastskåler kombineres med pappomslag for å gi stablestyrke og produktinformasjon.

I dag markedsføres mer enn 90 % av alle matvarer ferdig emballert fra produsent. Dette gir en mer rasjonell varehåndtering på alle distribusjonsledd. Samtidig utgjør emballasje et betydelig avfallsproblem. For å redusere bruken og øke gjenvinningen av emballasje, er offentlige virkemidler som avgifter og avtaler mellom produsenter og myndigheter innført.

Leirkrukker ble brukt i meget gammel tid og er de første emballasjer som er kjent. Mat ble oppbevart i krukkene over lengre tidsrom, nedlagt i olje. Tønner og fat ble benyttet både som emballasje og som målenhet noe senere i historien. Vinflasker og blikkemballasje kom til på 1700-tallet.

Papiremballasjeproduksjonen begynte først for alvor på 1800-tallet, mens kunststoffene celluloid og bakelitt var å finne på de europeiske markeder på slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Plast slik man kjenner den i dag, kom først etter den annen verdenskrig.

I dagligvarehandelen ble praktisk talt alle matvarer solgt i løs vekt over disk fra skuffer, tønner, sekker osv. helt frem til 1940-årene. Siden er det på stadig flere områder skjedd en overgang til selvbetjening, noe som har medført en rivende utvikling for emballasjeindustrien.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.