Utviklingen av emballasje for konsummelk fra melkespann til kartonger av forskjellige slag. Mellomstadiet utgjøres av to typer flasker, den første i klart glass, den neste i mørkt.
Emballasje, den gjenstand eller det materiale et produkt er pakket inn i. Emballasjens viktigste oppgaver er å avgrense mengden av et produkt, beskytte produktet på dets vei fra pakkested til forbruker, og å gi informasjon om produktet, som varedeklarasjon eller innholdsfortegnelse.
Innen blant annet dagligvarehandel er emballasjen blitt viktig som reklamelement, og utformingen av emballasjen er en viktig del av profileringen av produktet.
Emballasje produseres av fem basismaterialer:
Flere emballasjematerialer kan også kombineres for å oppnå bedre egenskaper ved f.eks. barrieretetthet, stablestyrke eller produktidentifisering. Papir kan belegges med plastfilm for å bli vanntett, tynne plastskåler kombineres med pappomslag for å gi stablestyrke og produktinformasjon.
I dag markedsføres mer enn 90 prosent av alle matvarer ferdig emballert fra produsent. Dette gir en mer rasjonell varehåndtering på alle distribusjonsledd.
Samtidig utgjør emballasje et betydelig avfallsproblem. For å redusere bruken og øke gjenvinningen av emballasje, er offentlige virkemidler som avgifter og avtaler mellom produsenter og myndigheter innført.
På grunn av problemene med utslipp av mikroplast forventes det økt etterspørsel av naturmaterialer i emballasje, slik som vevet jute, kalt strie. Striesekker benyttes i dag i bomullsproduksjon og for salg av mat som ris, mel og krydder, samt sement og sand. Av jute lages også kurver og bager for oppbevaring og transport.
Leirkrukker ble brukt i meget gammel tid og er de første emballasjer som er kjent. Mat ble oppbevart i krukkene over lengre tidsrom, nedlagt i olje. Tønner og fat ble benyttet både som emballasje og som målenhet noe senere i historien. Vinflasker og blikkemballasje kom til på 1700-tallet.
Jute er kjent brukt i en av verdens første høykulturer som oppstod ved elvens Indus bredder for mer enn 3000 år siden. Den har siden vært en del av områdets kulturplanter og tekstilkultur brukt lokalt til blant annet oppbevaring.
Papiremballasjeproduksjonen begynte først for alvor på 1800-tallet, mens kunststoffene celluloid og bakelitt var å finne på de europeiske markeder på slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Plast slik man kjenner den i dag, kom først etter den annen verdenskrig.
I dagligvarehandelen ble praktisk talt alle matvarer solgt i løs vekt over disk fra skuffer, tønner, sekker osv. helt frem til 1940-årene. Siden er det på stadig flere områder skjedd en overgang til selvbetjening, noe som har medført en kraftig utvikling for emballasjeindustrien.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.