Hall–Héroult-prosessen

Hall–Héroult-prosessen er en kjemisk prosess for fremstilling av aluminium i industrien. Prosessen går ut på at aluminiumoksid, som har kjemisk formel Al₂O₃, løses i en smelte av kryolitt og aluminiumfluorid ved 950 °C. Oksidet spaltes i dag ved elektrolyse med en Søderberganode. Smeltet aluminium dannes ved katoden og oksygengassen som produseres ved anoden reagerer med karbonet i anoden og gir karbondioksidgass, CO₂. Forbruket av katodematerialet reduserer energiforbruket.

Metoden ble utviklet i 1886 av Paul Louis Héroult og Charles Martin Hall uavhengig av hverandre. Bruk av kryolitt som løsemiddel gjorde at elektrolysen kunne utføres ved langt lavere temperatur. Aluminiummetall, som kort tid før ble ansett som like verdifullt som gull, ble med dette lettere tilgjengelig.

Prosessen har blitt utviklet videre siden. Kryolitten er ikke lenger et mineral som importeres fra Grønland, men forbindelsen, K₃AlF₆, fremstilles fra fluoritt (kalsiumfluorid). Målet har hele tiden vært å redusere energiforbruket ned mot det som er teoretisk mulig. Et annet mål er å redusere utslippet av fluorider. Det er i dag på minst en halv kilo fluorid per tonn produsert aluminium.